Bobcast

I denne panelsamtalen møter vi forfatterne Liv Bjørnhaug Johansen og Vigdis J. Reisæter. Begge har i år gitt ut bøker om omsorgsarbeid i dagens Norge fra sykepleierens perspektiv, en synsvinkel som tidligere kanskje mest har vært forbeholdt faglitteraturen. Drives omsorgsarbeid på en forsvarlig måte her i landet, krever vi for mye av sykepleierne og har denne yrkesgruppen i det hele tatt ytringsrommet de trenger for å bedre egen hverdag? Ordstyrer er forfatter og kritiker Sandra Lillebø. Om boken Den lange vakta: "Da koronapandemien rammet, sto sykepleierne i frontlinjen. På sykehus, sykehjem og i hjemme­tjenesten jobbet de intenst for å redde liv. I Den lange vakta blir vi med sykepleier Liv Bjørnhaug Johansen på jobb, i en hverdag som er snudd på hodet. Alvorlig syke får ikke treffe fortvilte pårørende. Ansatte må trylle fram isolater og ikle seg knitrende smitteverndrakter. Samtidig blir de selv utsatt for stor risiko. For sykepleierne øker arbeidspresset. Hvor lenge kan de stå i en så intens jobbhverdag?

Kva skjer med eit liv når et nakenbilete hamnar på avvege? Dette skriv Sigrid Agnethe Hansen om i si debutroman. Nakenbilete på avvegar. Anna har flytta til ein ny stad. Men eit rykte kan reise fortare enn ein bil kan køyre. Eit rykte bryr seg verken om kilometer, fart eller reiserute. Eit rykte vil berre fort fram. Og det vil nå så mange som mogleg. Anna har reist frå eit rykte. Ho må starte på nytt. Med ny skule og nye venner. Korleis klarer ho å handtere det nye livet når ho heile tida fryktar at fortida skal avsløre henne? «Ser du dette?» handlar om Anna og eit nakenbilete som blir spreidd på nettet. Om å gi hjartet sitt til ein som tråkkar det i tusen knas. Om å vere 15 år og tore å stole på nokon igjen. Sigrid Agnethe Hansen er journalist i NRK Troms. Dette er hennar første roman. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 10. mai 2021.

I spillverden dukker det stadig opp nye, oppfriskede versjoner av gamle titler, en praksis som gjerne kalles «remastring» eller «remaking». Men hva er forskjellen? Og trenger vi virkelig å holde på med sånt? I dagens episode diskuterer Helene, Lasse og Grim om det er noen vits i å blåse nytt liv i gamle spill, eller om det er best å la fortid være fortid. Ludofilene er en podcast av og med spillteamet ved Bergen offentlige bibliotek.

Kroppene er tilbake på gaten! Noen kommer bleke og halvfeite opp fra kjellerdypene, som skremte dyr, mens andre har tatt pull-ups i et halvt år for å ha sommerkroppen klar, og kommer løpende ut i parkene som vårkåte kviger. Men hva er egentlig en kropp? Et estetisk objekt, en etisk og handlende agent, en begjærsmaskin eller en pøl av forfall og forråtnelse som vi prøver å glemme at vi bebor? Antidepressiva gjemmer sine dvaske kropper bak mikrofonstativet og gir deg svar, og på veien er vi innom Skapelsesberetningen og Illiaden, Trolldomsfjellet og Manic Street Preachers, statsfinansiert mykporno og økonomistudenters velskulpturerte kropper, samt husfilosofene Michel Foucault og Giorgio Agamben. Denne lykkepillen av en kulturpodcast består av Joakim Randa Berthelsen, musikk og litteraturkritiker i BT og Natt&Dag, og Johannes Grytnes, litteraturkritiker i BLA, Vagant og BT. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for en sterk offentlig samtale om kunst og kunstens samfunnsrelevans gjennom en satsing på fle

Hvor mange bølger har det vært i bergensrocken? Hvor ofte har musikere fra byen mellom de syv fjell vært forut for sin tid? Og hvordan er det mulig å fortelle bergensrockens historie på bare 60 minutter? Svaret får du her, når Bård Ose tar oss med på en rundreise i den lokale rockemusikken. Bergen er etter hans mening den viktigste byen i norsk rock – den eneste byen som alltid har ligget litt foran alle andre når det gjelder nye musikalske retninger. Historien starter på kaien i Bergen på 50-tallet og ender opp på et gutterom i Fana 60 år senere. Underveis skjer det meste. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 22. april 2021.

Monica Isakstuen er både forfatter og dramatiker, hun sliter med å gå i gang - hver gang. Det er ikke gøy å skrive; det er flest av de dagene som er rævva, sier Monica. Likevel vender hun tilbake til skrivingen. Eivind Riise Hauge og Håvard Legreid går i dybden av Monicas kreative prosess og prøver å finne kreativiteten i ubehaget, skapelse som tvang.

Hvor ofte har du ikke kjent på følelsen av at det finnes bøker som du burde ha lest? Frykt ikke! Drangsholt og Eide har løsningen for deg som ikke har tid til å pløye gjennom klassikerne på egenhånd. Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-bøkene) har i lengre tid laget podkasten Kjente bøker på 4 minutter for NRK med stor suksess. Nå har hun slått seg sammen med tegneren Therese G. Eide (Intet nytt fra hjemmefronten), og resultatet er en morsom, lettfattelig og overraskende nyttig innføring i 66 klassikere hentet fra hele litteraturhistorien. Homer og Astrid Lindgren, Shakespeare og Knausgård, Wolf og Mantel, gammel og ny og høy og lav: alle er representert og tilgjengeliggjort på beste vis. Janne Stigen Drangsholt er forfatter og litteraturviter og har skrevet romanene om Ingrid Winter, siste bok var Winterkrigen. Therese G. Eide står bak Intet nytt fra hjemmefronten, en selvbiografisk tegneserie om livet som småbarnsmor. Hun er frilans illustratør med base i Bergen. Våren 2019 kom sakprosaboken Feltnotate

Vinduet og The Magnificent Ambersons. Marte Michelet-føljetongen, Louise Glück og Amanda Gorman. To anmeldelser fra Sverige og Bergen skaper debatt, og hvem er Norges fem sureste litteraturkritikere? I Hagesalongen diskuterer Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen tidens litteraturdebatter, aktuelle bøker og andre hendelser i landets litterære liv. Månedens gjest er Frode Helmich Pedersen. Opptak fra Bergen Offentlige Bibliotek den 16. juni 2021.

Er du lagets stjernespiller? Lar du deg imponere over strategier utført med millimeterpresisjon? Eller syns du esport er en oppskrytt hobbygreie som alle kan klare? I dagens ekstra CHONKY episode tar ludofilene Grim, Helene og Lasse deg med på deres e-sportreise, både som publikum på Barcraft og nett, og som konkurransedeltagende.

Hvor går grensene for kunstnere i dag? Det som hendte i kjølvannet av teaterforestillingen Ways of Seeing var som en dårlig film der virkeligheten overgikk fiksjonen. Kunstfeltet venter fremdeles på en unnskyldning fra Erna Solberg, som kritiserte forestillingen og mente at slike kunstuttrykk gjorde det «vanskeligere å være politiker i Norge». Men hvem sin ytringsfrihet var det egentlig som ble innskrenket? I Sverige har debatten rast rundt Cissi Wallin og Fredrik Virtanen, etter at Cissi Wallin ble dømt for grov ærekrenkelse etter ytringer i sosiale medier i 2017. Etter at den norske oversettelsen av selvbiografien hennes "Alt som var mitt" kom ut, har Virtanen saksøkt det norske forlaget og Cissi Wallin, denne gangen gjennom det norske rettssystemet. I disse dager sitter Wallin i rettssak i Sandvika og skal kjempe for retten til å eie sin historie. Hvor langt kan kunstnere egentlig gå i dag? Hvor går grensene? Er rommet for kunstnerisk utfoldelse blitt mindre enn før? Ordstyrer: Ida Lødemel Bilde: Ci

Er det mulig å forene de amerikanske stater når grensen mellom sant og usant er blitt utydelig? Verden holdt pusten under stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar og kunne gjennom TV-skjermene oppleve et USA i total splittelse. Noen uker etter overtok likevel Joe Biden presidentembetet, uten Donald Trump til stede. Verdens ledere kunne gratulere Biden og visepresident Harris og ser frem mot en ny presidentperiode. Men hva skjer nå? I Lars Fr. H. Svendsens bok Løgnens filosofi undersøker han løgnen som fenomen, og skriver blant annet om hva det gjør med et folk når statsledere lyver. Etter fire år med Trumps harde, løgnaktige retorikk er grensen mellom løgn og sannhet blitt utydelig, og folk er blitt vant til å ha en president som lyver fra talerstolen. Hvor stor blir den retoriske forandringen mellom Trump og Biden? Er det mulig å forene de amerikanske stater? Det blir først en innledning ved professor i filosofi Lars Fredrik Händler Svendsen om boken Løgnens filosofi. Deretter blir det en samta

Hva er god kunst for barn? Under årets festspill vises urpremieren Hull & Sønn på Fyllingsdalen Teater. Oppsetningen er basert på boken med samme navn av Frode Grytten og Marvin Halleraker, og er et samarbeid mellom Yngve Seterås, Jan Holden fra Dukketeaterverkstedet, Fyllingsdalen Teater og Festspillene i Bergen. Denne samtalen tar utgangspunkt i forestillingen og undersøker hvordan man kan lage god kunst for barn. Hvordan skape kunst og forestillinger som er på barnas premisser? Deltakere i panelet er kritiker Guri Fjeldberg, forfatter Frode Grytten, Dominika Natalia Minkacz Sira fra Open Window Theatre, og Ane Berentsen fra Fyllingsdalen Teater. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 1. juni 2021.

Festspillkomponist Missy Mazzoli møter festspilldirektør Anders Beyer til en samtale i musikkavdelingen på biblioteket. Newyorkeren Mazzoli regnes som en av de mest spennende nye komponistene i USA, og mottok en Grammy-nominasjon i 2018. Hun blir ofte omtalt som en banebrytende og sjangeroverskridende kunstner. Time Out New York gikk så langt som å omtale henne som «Brooklyn's post-millennial Mozart». Under årets festival kan du høre verk av Mazzoli fremført av Bergen Filharmoniske Orkester, fiolinist Peter Herresthal og henne selv, og av BIT20 Ensemble. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 2. juni 2021.

Vi hører ofte påstander om at det er flere ting vi ikke har lov å si i samfunnet, at flere ytringer er ugreie og at folk vegrer seg for å delta i offentlig debatt. Begreper som «cancel culture» og «safe space» er blitt importert fra USA, og blant enkelte hersker det en frykt for såkalte amerikanske tilstander. Hvordan er statusen til ytringsfrihet i Norge i dag? Hva kan en begrenset ytringskultur bety for offentlig debatt, kunst og kultur? Vi inviterer til en samtale om hvordan det står til med ytringskulturen i Norge. Paneldeltakere er Hilde Sandvik, Hilmar Mjelde og Jens Elmelund Kjeldsen. Morgensamtale i regi av Studentersamfunnet. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 1. juni 2021.

Hvem blir de neste kvinnene på sokkel i Bergen? Hvilke kriterier legges til grunn? Kan kunst bidra til en mer inkluderende byutvikling? Til å diskutere dette har vi med oss Oddny Miljeteig, John Audun Hauge og Kari Hop Skiftesvik. Oddny Miljeteig er tidlegere gruppeleder for SV og opphavskvinne til forslaget om statuer/minnesmerke av kvinner i Bergen. Var forslagsstiller i sammen med Hilde Maria Boberg Andresen av minnesmerke om Kim Friele. John Audun Hauge er utdannet som skulptør ved Vestlandets Kunstakademi, leder for kunstutvalget for «kvinner på sokkel: Ambrosia Tønnesen» i Bergen. Kari Hop Skiftesvik er tidligere venstrepolitiker, kvinnesaksforskjemper, forfatter og bibliotekar, med flere verv i Kvinnesaksforeningen – lokalt og nasjonalt. Skiftesvik har utgitt boka Bergens små og store døtre: Kvinnehistoriske byvandringer, sammen med Elisabeth Aasen Samtalen ledes av Eira Vilde Martinsen Garrido (student og bystyrerepresentant for SV). Dette folkemøtet fant sted på biblioteket den 29. mai 2021 i sa

Ingen andre kunstnere i vår tid har betydd så mye for så mange over så lang tid som Bob Dylan. Nå fyller han 80 år, og han er stadig like vital og utfordrende. Hans nyeste album, Rough And Rowdy Ways (2020) er blant hans aller beste, både tekstlig og musikalsk. Dylan har på forunderlig vis klart å være i kontinuerlig bevegelse gjennom et langt livsløp. Hvordan har det vært mulig? Petter Fiskum Myhr gir 10 svar i foredraget: Den som ikke endrer seg, blir en annen. Myhr er direktør for Trondheim Internasjonale Olavsfest. Han har skrevet og bidratt til flere bøker om Bob Dylan. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 21. mai 2021. OBS: Grunnet en opptaksfeil mangler den opprinnelige starten av foredraget.

I konserthusene presenteres som regel musikk komponert av hvite menn, fremført av hvite artister. Det finnes få norske utøvere med minoritetsbakgrunn i det klassiske feltet, og det spilles sjeldent musikk av komponister som ikke er hvite menn i konserthusene. Hva gjør utdanningsinstitusjonene og konsertscenene for å fange opp talenter fra hele samfunnet? Kan bredere representasjon innenfor klassiske repertoar som spilles påvirke inkluderingen av minoritetsnordmenn til feltet? I denne samtalen diskuteres potensialet for å øke mangfoldet i klassisk musikk og hvilke tiltak som må til. Kan det klassiske feltet lære noe av det rytmiske feltet, og hvordan arbeides det med mangfold innen klassisk musikk internasjonalt? Dette arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Opptak fra biblioteket den 28. mai 2021.

Politiske strømninger i populærkulturen. Etter at Amanda Gorman fremførte diktet The Hill We Climb på presidentinnsettelsen av Joe Biden, gikk hele den litterære verden i spinn av begeistring. Men kan kunsten og poesien egentlige redde og forene USA? Hvilke TV-serier sier noe om USA i dag? Finnes det stemmer som har makt til å skape et fellesskap? Og hvordan har de fire siste årene preget populærkulturen? I panelet møter vi Yohan Shanmugaratnam, musiker og programleder Thomas Seltzer. Samtalen ledes av Emilio Sanhueza. Dette arrangementet er et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Bergen offentlige bibliotek. Opptak fra biblioteket den 28. mai 2021.

Hvordan endrer verk og kunstnerskap seg ut fra hvilken kritiker som ser? Tre kritikere fra scenekunstfeltene musikk, dans og teater diskuterer The American Moth av winter guests og Alan Lucien Øyen. I og med at kritikerne er fra ulike fagfelt, vil debattmøtet ikke bare synliggjøre de tre kritikernes ulike syn på forestillingen, men også forskjellene mellom dansekritikk, musikkritikk og teaterkritikk. Alan Lucien Øyen har i hele sitt kunstnerskap brukt både dans, tekst, teater og musikk i sine verk. Men hvordan endrer verket seg ut fra hvilken kritiker som ser? I andre halvdel av denne podcasten deler festspilldirektør Anders Beyer ut prisen for Årets kritikk, etterfulgt av intervju med vinneren. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 27. mai 2021.

Hvordan ser USA på seg selv? Professor Janne Stigen Drangsholt om hvordan forfatter Joan Didion fanger Amerika i all sin kompleksitet. Joan Didion er et av USAs store intellektuelle ikoner. Hun begynte sin forfattergjerning omtrent samtidig som den amerikanske motstrømskulturen skjøt fart på 1960-tallet og har fortsatt å rapportere fra et USA som har vist seg å være grunnleggende polarisert. Stigen Drangsholt forteller om hvordan Didion makter å fange USA slik det virkelig er i all sin kompleksitet, gjennom å snakke om motkulturen på 1960-tallet og beholde det samme underlige perspektivet fra dette tiåret. Tittelen på Didions mest kjente essaysamling viser til en av de siste linjene i diktet «The second coming», hvor W.B. Yeats spør «hva slags utemmet beist, hvis time endelig er inne, halter mot Betlehem for å bli født?» Beistet som halter mot Betlehem kan på mange måter betraktes som hovedmotivet i Didions litterære produksjon, hvor hun med presis og kontrollert stemme dokumenterer en verden som er gått