Bobcast

Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rusproblematikk i mange år. Han tok sin doktorgrad i sosiologi på tema fellesskap rundt morgenpilsen, der han selv tilbrakte mange timer på pub sammen med sine informanter. Skjælaaen snakker her om doktorgraden og om sin debutbok, Meningen med rus, som nettopp er utgitt. Bokens baksidetekst: Noen mennesker sitter på pub om morgenen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt? Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap – den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen – det er rus for å være. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med r

Hva fikk den beskjedne skomakersønnen Henry Rinnan til å bli en av norgeshistoriens mest forhatte skikkelser? Og hvorfor skulle en jødisk familie velge å flytte inn i hovedkvarteret til Rinnan etter krigen, i huset som ble stående som selve symbolet på ondskap? Da forfatter Simon Stranger får vite at hans kones familie har bodd i huset der Rinnanbanden holdt til, det beryktede Bandeklosteret, begynner han å grave frem historien til Komissar-familien, både de som overlevde, og de som ble drept. Arbeidet stiller ham overfor menneskeheten på sitt mørkeste, og romanens nedslag i livet til Henry Rinnan viser hvilke konsekvenser ydmykelser, utenforskap og sinne kan få. Samtidig vokser en annen fortelling frem, om overlevelse, samhold og hvordan leve videre. Simon Stranger møter Marie Amdam til samtale om boken Leksikon om lys og mørke.

Vi lærer tidlig at det ikke er pent å banne, men vi gjør det likevel. Vi banner når vi er sinte og redde, når vi er glade og når vi vil gi ekstra kraft til budskapet vårt. Og slik har det alltid vært. Det finnes dokumentasjon på språklige tabuer i de aller eldste skriftene vi har, både fra det gamle Egypt, Bibelen og runeinnskrifter. Banning er en viktig del av vår kulturhistorie. Forfatter Ruth Vatvedt Fjeld er professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, og også tidligere språkkonsulent i NRK. Hun har skrevet Norsk banneordbok, som inneholder over 1000 banneord og uttrykk fra hele landet, og i dette foredraget får du høre om både innholdet i boken og arbeidet med den. OBS: Frodig språkbruk!

Internett og sosiale medier har åpnet opp for nye utfordringer når det kommer til informasjon; for hva er egentlig sant? Vi må stadig forholde oss til nye ord som falske nyheter, post-sannhet og alternative fakta. Men hva er egentlig falske nyheter? Hvordan oppstår de, hvordan sprer de seg og hvordan avslører vi dem? Bente Kalsnes er førsteamanuensis i kommunikasjon ved Høyskolen i Kristiania, og forfatter av boken Falske Nyheter som akkurat har kommet ut. Bente driver med forskning og undervisning innen digital journalistikk og kommunikasjon, og har særlig interessert seg for akkurat falske nyheter. Denne forelesningen er en del av en forelesningsserie i forkant av valget høsten 2019, om hvordan vi skaper våre personlige, politiske meninger. Serien inngår i prosjektet «Ting som kan være sant», der Ingrid Rundberg, stipendiat ved UiB, Institutt for design, undersøker hvor våre personlige holdninger i politiske valg kommer fra. For hvem er du? Hvilken type person ønsker du egentlig å være? Og hva er det som

I teaterforestillingen "NAV betaler" møter vi mennesker som er eller har vært arbeidsledige. Å være i arbeid er en viktig verdi i vårt samfunn. Hvordan oppleves det da å stå uten? Med utgangspunkt i personlige historier skapes det en forestilling om menneskets møte med systemet. Her møter vi regissør og manusforfatter Vibeke Flesland Havre og virkelighetsskuespillerne Vegard Sandnes Larsen og Johanne Magnus, i samtale med Marie Amdam. "NAV betaler" ble først satt opp under Festspillene i Bergen 2019. Denne samtalen var en del FiB sitt program ved Bergen offentlige bibliotek.

Museumspedagog Espen Svendsen fra Bymuseet i Bergen lager et omriss av historien til Bergenhus, Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra tilblivelsen på 1100-tallet og fram til i dag. Fra serien "Samtaler i tårnet" under Bergenfest 2019, ordstyrer er Erlend O. Nødtvedt.

The Smiths, The Fall, Oasis, The Stones Roses, Buzzcooks, Joy Divison, New Order og lista går videre. Manchester har en ellevill produksjon av bemerkelsesverdige band på samvittigheten. Denne samtalen handler om Manchester som legendarisk musikkby, romantiseringen, klasseproblematikken og de store musikalske ringvirkninger til vårt eget Bergen. Med oss har vi Bernt Erik Pedersen. musikkjournalist i Dagsavisen. Torjus Raknes fra Hjerteslag og Vestindien, samt Total agenda booking. Ordstyrer: Charlotte Myrbråten. I anledning Bergenfest slo Bergen Offentlige Bibliotek og Bymuseene i Bergen seg sammen med festivalen for å gi deg eksklusive samtaler om litteratur og musikk i selveste Rosenkrantztårnet. Denne podcasten er en del av den arrangementsrekken.

Hip hop og rap har de siste årene gått fra å være en undergrunnssjanger til å favne noen av Norges mest populære artister. Hva har endret seg? Er det norskspråklig hip-hop som har vunnet nordmenns hjerter? Og hva er grunnen til at flere og flere artister nå rapper om nære ting og store følelser? Kan hip hop noen gang bli for følsomt? Vi tar praten i en panelsamtale hvor vi ser på sjangerens utvikling. Med Per Aki Sigurdsson Kvikne, kjent under artistnavnet Kjartan Lauritzen, David Grytten, produsent og medlem av Hester v75, og Anna Ofstad, dj og programleder i P13. Ordstyrer: Marie Amdam I anledning Bergenfest, slo Bergen Offentlige Bibliotek og Bymuseene i Bergen seg sammen med festivalen for å gi deg eksklusive samtaler om litteratur og musikk i selveste Rosenkrantztårnet. Denne podcasten er en del av dette samarbeidet.

Vert det skrive arbeidarlitteratur i dag? Kven er arbeidaren i dagens samfunn? Har me ein arbeidarklasse i Noreg i dag? Og, vert han skildra i litteraturen? I kveld skal me sjå om den gamle arbeidarlitteraturen kanskje kan hjelpa oss til å forstå den nye litteraturen om arbeid og klasse. Ingrid Nestås Mathisen disputerer i vår på ei avhandling om Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals arbeidarlitteratur. No jobbar no som høgskulelektor ved NLA høgskolen.

Høstens debatt om virkelighetslitteratur har nok en gang vist frem de etiske utfordringene vi har med denne sjangeren. Hvor går egentlig de etiske grensene for hva man kan skrive om? Kan man skrive om akkurat hva man vil? Og er kunsten egentlig fri? Samtale fra FiB sitt program ved Bergen offentlige bibliotek, med Vigdis Hjorth, Åsa Linderborg, Sara Omar og ordstyrer Inger Merete Hobbelstad.

I romanen «Den som henger i en tråd» frå 1935 utforskar Nini Roll Anker kvifor ugifte arbeidarklassekvinner opplevde livsfarlege og illegale abortar som den beste løysinga. I dette foredraget ser me på ein sterk roman som viser oss at kvinners seksualitet og klassesituasjon er tett knytt saman. «[D]et koster to hundre og femti kroner hos de fine [...] Ladi, svarte Gyda, hu tar en flaske konjakk for det» (1935:134). Ingrid Nestås Mathisen disputerer i vår på ei avhandling om Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals arbeidarlitteratur. No jobbar ho som høgskulelektor ved NLA høgskolen.

I dag kan man bestille ulike syntetiske midler som kan gi rusopplevelser på nettet og få dem levert hjem på døren av postvesenet. Hvert år dukker det opp flere hundre nye psykoaktive stoffer på markedet. Hva vet vi om disse nye rusmidlene i dag? Dette er en kunnskap som stadig må fornyes da utviklingen av nye stoffer går i et svimlende tempo. Andreas Landsnes, avdelingsoverlege ved psykiatrisk akuttmottak i Bergen, gir oss fakta omkring emnet.

I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. Snakker kvinner og menn forskjellige språk? Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt? For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva. "Hvem sa hva?" er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi – mer eller mindre bevisst – tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser. Boken fikk Brageprisen for sakprosa i 2018. Helen Uri samtaler her med Charlotte Myrbråten.

Stadig flere unge mennesker bruker hasj og marihuana. Er dette rusmidlet farligere eller bedre enn andre rusmidler? Dette foredraget av og med Andreas Landsnes (Avdelingsoverlege psykiatrisk akuttmottak i Bergen) tar et nøkternt blikk på hva vi faktisk vet om hasj og liknende rusmidler. Grunnet problemer med teknikken mangler de første minuttene av foredraget. Vi beklager dette.

Ruth Lillegraven vil snakke om Alt er mitt, sin debutbok innen denne sjangeren. Anmelderne påklistret krimboken merkelapper som politisk thriller og vestlandsk noir. Selv sier Lillegraven at hun er inspirert av utenlandske forfattere som skriver psykologiske thrillere. Vi kjenner Lillegraven best som forfatteren bak flere glimrende diktsamlinger og fine barnebøker, og hun mottok Brageprisen 2013 for diktsamlingen Urd. Hvordan kunne hun da finne på å prøve seg i en sjanger som virker milevis unna vare diktstrofer? Er det drømmen om «Den gylne revolver» – Rivertonprisen – som er drivkraften? På Litterær lunsj får vi svarene. Podcasten er et opptak av Lillegravens foredrag ved Bergen bibliotek 11. april 2019.

Norske kvinner og menn som reiste til IS-kontrollerte områder ønsker nå å vende hjem. Kvinner som ikke har deltatt i terrorhandlinger, men støttet regimet på andre måter, har i løpet av sin tid i IS også fått barn som de nå ønsker å ta med tilbake til Norge. Erna Solberg forteller at kvinnene skal få vende hjem, men at de vil bli straffeforfulgt. Hva bør gjøres, og hvem har egentlig ansvaret for de som reiste ut av landet som fremmedkrigere? INNLEDERE: - Kristin Nesse Thue, samfunnsdebattant med bacheloroppgave om kvinnelige fremmedkrigere til IS - Sofie Høgestøl, Universitetslektor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO), forfatter, og varamedlem i Nobelkomitéen

I del to av vår dannelsesreise tar professor Gisle Selnes oss på en lynvisitt til helvete og ut igjen. Det dreier seg altså om Divina Commedia (Den guddommelige komedie) av Dante. Som med Odysseen, forrige etappe av dannelsesreisen, dreier det seg om et verk som alle har hørt om, og noen har lest. Men ingen har uansett vondt av en nærmere innføring i materien, av en som i en årrekke har vært tett på verkene. Gisle Selnes (f. 1965) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert en rekke essays og fagartikler i norske og utenlandske tidsskrifter, om litteratur og litteraturteori, radikal filosofi og politikk, historie og kulturkritikk.

I dette frokostmøtet med Samfunnet forsøker vi å bli klokere på Brexit. De som guider oss i kaoset er Espen Aas (Dagsnytt 18 / tidl. Storbritannia-korrespondent for NRK) og Øystein Kløvstad Langberg (politisk kommentator / tidl. Europa-korrespondent for Aftenposten). Det har snart gått tre år siden britene stemte for å melde seg ut av EU, og fortsatt er Brexit den kanskje heteste saken innen Europeisk politikk. Det er ikke uten grunn: Brexit har skapt historiske nederlag for statsministeren, parlamentarisk kaos uten sidestykke og prisverdige tv-øyeblikk. Hvordan i alle dager havnet Storbritannia i denne situasjonen? Helt siden folkeavstemningens overraskende utfall har vi alle sittet på mange spørsmål, og de som virker til å ha flest av dem er politikerne selv. Hva vil alt dette ende i? En no-deal Brexit? En ny folkeavstemning? Det eneste som på dette tidspunktet virker sikkert er en voksende politikerforakt. Opptak fra Amalies Hage, Bergen offentlige bibliotek, 2. april 2019.

Kva kan kroppsskildringar i litteraturen fortelje oss om arbeidarklassen?I Noreg har arbeidarlitteraturen eit gjennombrot kring 1900, og skildrar kvinner og menn i krevjande kroppsarbeid. «Eg har daa nevar, hehe! Han ser paa dei store faste nevane sine, dei er harde og rovlute av trælar i handloven. – Blir nok nevane som maa ta i, skal ein naa fram til pengane», skriv Kristofer Uppdal i fyrste bind av Dansen gjenom skuggeheimen. Kroppen er arbeidaren sin viktigaste reiskap, ja, langt på veg ein føresetnad for at den einskilde arbeidar skal overleva i arbeidarklassen. Me ser på korleis arbeidarlitteraturen skildrar arbeidarens kropp, og korleis kroppsskildringane seier oss noko om arbeidarklassens liv og tilhøve. Ingrid Nestås Mathisen disputerer i vår på ei avhandling om Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals arbeidarlitteratur. No jobbar no som høgskulelektor ved NLA Høgskolen.

Even Igland Diesen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. I doktoravhandlinga si, 'Når vi svinger inn på Macern, gjør vi det på ordentlig!: En studie i norsk raplyrikk', undersøker han lyriske og musikalske overskridelser i rap-tradisjonens bevegelse fra subkulturelt fenomen til mainstreamkultur. Forhandlinger og forvandlinger av ekthetsidealer, representasjon og lyrisk-musikalske konvensjoner løftes fram gjennom lesninger av enkeltuttrykk og forholdet mellom tekst, beat og flow. Avhandlingens eksempler er henta fra Jaa9&OnklP, Lars Vaular, Store P og Soinner. Lesningene av dem løfter fram både ironiserende sjølhevding, romantiske rapper- og barneideal og sentral-lyriske tendenser som viktige raplyriske trekk. Foredrag fra Bergen Offentlige Bibliotek, 20. mars 2019.