Bobcast

Kva veit vi om utdanninga av musikklærarar i Noreg, og korleis lærarutdanninga i det tradisjonsrike faget endrar seg i takt med samtida? Kva for rammer og strukturar er det som skal skape framtidas musikklærarar, og kva rom har dei for krititisk tenking og nyvinning? Desse spørsmåla tar professor Catharina Christophersen ved Høgskulen på Vestlandet for seg i dette føredraget med utgangspunkt i forskingsprosjektet FUTURED - “Music teacher education for the future”. Akademisk lunsj er eit samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, HVL og NHH. Opptak frå Bergen offentlige bibliotek den 2. februar 2022.

I denne spesialen er Eivind og Håvard sine egne gjester og snakker seg igjennom sine 3+ ting fra biblioteket. Eivind leser høyt fra sin varmeste bokanbefaling og Håvard gir en lang rant over middelklassens "gode" smak. Her skorter det ikke på hverken longører eller avsporinger i refleksjonen over podcastens 12 episoder så langt.

Med utgangspunkt i ein liten grendaskule i Stryn nærmar Dysthe seg i dette føredraget glimt frå si eiga livsreise og vegen fram til undervisar og forskar ved Institutt for pedagogikk ved UiB – inspirert undervegs av dialogfilosofar gjennom tidene, frå Sokrates til Bakhtin. Ei levande forteljing om kva dialogisk pedagogikk eigentleg er, kva den kan romme, og kva den kan gi oss. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, HVL og NHH. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 2. februar 2022.

Bibliotekenes spillpris skal kåres i mai, og ludofilene er allerede i full gang med å dypdykke inn i de åtte nominerte. Hva har man spilt? Hva er favoritten? Hva gleder man seg til å prøve? Og er det i hele tatt mulig å få noen av de eldre spillene til å fungere på moderne maskiner? Legg podkasten på øret og følg denne linken for mer info! – https://bergenbibliotek.no/spill/bibliotekenes-spillpris

Foredrag ved Gunnar Skirbekk. Han er ein velkjend filosof, og skriv i boka "Religion i moderne samfunn" om nokre av dei mest omdiskuterte tema her i landet i dei siste åra. Første del handlar om forholdet mellom vitskap og religion, i eit vitskapsteoretisk perspektiv. Andre del handlar om religion og ytringsfridom, slik det ter seg i moderne rettsstatar. Tredje del handlar om religion og religionspolitikk i moderne og generøse velferdsstatar. Fjerde og siste del drøftar eit par aktuelle bidrag i diskusjonen om religion i moderne samfunn, nemleg Jürgen Habermas’ bokverk frå 2019 og ei bok om islam av den tyrkisk-­amerikanske samfunnsvitaren Ahmet T. Kuru.

Marit Eikemo åpner sakprosa boken Samtidsruinar om moderne ruiner og nytt forfall med å si at hun har en trang til å skrive - hva vil det si? Arbeidsjernet Marit Eikemo gjester Skapelsesberetninger og vi snakker om covid, kognitiv svikt og selvfølgelig kreativitet. Marit sitter ikke og ser på en fugl utenfor vinduet for å skrive, men finner inspirasjonen i levd liv og verden utenfor. Men er hun så god på å «ta samtiden på kornet» som kritikerne vil ha det til?

Hvor finner vi overskridelsen i dag? Og når vi først finner den, på dansegulv eller i rusopplevelser, hvorfor virker den så rituell, så tam? Og hva er egentlig forholdet mellom den bipolare og pandemihåndteringen? Få svar på alt det du lurer på! Vi snakker om "Narcocapitalism" av Laurent de Sutter, Batailles idé om det heterogene, Emily Forever av Maria Navarro Skaranger, massepsykologi, kynisme, ravekultur og ikke minst tristanakkorden og Lars von Triers Melancholia.

Foredrag ved forskerne Susanne Bygnes, Elisabeth Ivarsflaten og førsteamanuensis Hege Høivik Bye. De forteller om forskningsprosjektet Flyktningkrisa: forestillinger og erfaringer som var til stede i norske lokalmiljø der det ble etablert mottak i 2015. De snakket både med dem som kom og dem som bodde i nærheten av mottakene og brukte den store Norske medborgerpanelundersøkelsen til å måle hvordan folks holdninger forandret seg før og etter mottakene ble etablert og nedlagt. Hva kan vi lære av denne tiden og hvordan gikk det med dem som kom til Norge, flyttet fra mottakene og ut i nye lokalmiljø? Bruker de all sin tid på å den norske integreringen eller vier de krefter til å påvirke utviklingen i Syria ti år etter krigen startet? Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Bergen Offentlige Bibliotek, Universitetsbiblioteket, HVL og NHH.

Foredrag ved Kristine Berg Titlestad, som i sitt doktorgradsarbeid har studert hvordan etterlatte foreldre opplever konsekvenser og belastninger etter narkotikarelatert død og hvordan de håndterer hverdagen. Doktorgradsprosjektet er en del av END-prosjektet (Etterlatte ved narkotikarelatert død). END-prosjektet startet opp våren 2017 ved Institutt for velferd og deltaking, Fakultet for helse og sosialvitskap, ved Høgskolen på Vestlandet. Titlestad er en av to prosjektledere i END. Bakgrunnen er at det hvert år dør 250-300 mennesker i Norge som følge av narkotikabruk. Norge ligger på Europa-toppen når det gjelder denne typen dødsfall, og i 2020 var tallet rekordhøyt. Narkotikarelatert død, og rusavhengiges og de etterlattes situasjon erkjennes av myndighetene som et alvorlig folkehelseproblem. Vi har lite kunnskap om hvordan det oppleves å miste et barn ved narkotikarelatert død. Doktorgradsprosjektet heter «Den spesielle sorgen» og i innlegget til Kristine Berg Titlestad vil hun beskrive hva som gjør denne

Foredrag med Lars Nyre, som er professor i medievitskap ved Universitetet i Bergen og underviser i medieteknologi i Media City Bergen. Han er også professor II ved Institutt for medie- og samfunnsfag, Universitetet i Stavanger. Maktskiftet frå menneske til teknologi har foregått i hundrevis av år, og kunstig intelligens har ført til ytterlegare vekst i dei oppgåvene og funksjonane som vert tekne over av teknologi. Utviklinga er global, og det er vanskeleg for oss her i Noreg å stanse eller snu utviklinga. Vi må akseptere automatiserte bybanevogner og automatisering i arbeidslivet, og tilpasse teknologien til våre livsvilkår. Kva skulle vore alternativet? spør Nyre retorisk. Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, Bergen Offentlige Bibliotek, HVL og NHH.

Det blir ofte sagt at nøkkelen til vektnedgang er et enkelt regnestykke – færre kalorier inn enn ut – men i realiteten ser man at varig vektnedgang er svært vanskelig å få til. Dette til tross for mer kunnskap om kosthold og trening i befolkningen enn noensinne. Hvordan henger dette sammen? Hvordan møtes personer med overvekt og fedme i helsetjenesten, hvilken behandling tilbys de, og hva ser ut til å fungere? Denne samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS. I sofaen sitter Yngvild Sørebø Danielsen, Finn Markussen og Daniel Spjeld. Yngvild Sørebø Danielsen er PhD og spesialist i klinisk psykologi med fordypningsfelt barn og unge. Hennes hovedkompetanse er innen kognitiv atferdsterapi og familiebasert behandling, samt behandling av spiseforstyrrelser og fedme. Danielsen er seksjonsleder ved Seksjon for barn og ungdom ved Psykologisk universitetspoliklinikk på UiB, og underviser ved Det psykologiske fakultet. Finn Markussen er tidligere kommuneoverlege i Bergen, og jobber

Korleis kan vi legge til rette for livslang læring for vaksne med låg kompetanse og svak tilknytning til arbeidsmarknaden? Kan vi betre vaksne sine moglegheiter til å skaffe seg meir kompetanse, og få fleire moglegheiter i arbeidslivet? Kva hindrar vaksne i å få formell kompetanse, og kva kan vi gjere med det? Foredraget er ved Astrid Oline Ervik, som er arbeidsmarknadsøkonom og tilsett som forskar ved FAIR Insight Team, Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og er tilknytta FAIR - Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality ved NHH. Frå 2017 til 2023 vert det gjennomført eit nasjonalt forsøk i vaksenopplæringa, der opplæringa er inndelt i ulike modular tilpassa vaksne sitt kunnskapsbehov og behovet for fleksibilitet. Forsøket legg òg til rette for samarbeid mellom opplæringssektoren og velferdssektoren. Saman med eit team av forskarar følgjer Astrid Oline Ervik dette forsøket tett. Ho vil fortelje om det pågåande forsøket, utfordringar ved det, og kva effektar det ber med s

Den sprikende kritikken av Pettersons «Mitt Abruzzo», kontroversielle nullinger og er poesien noe å være redd for? Erik har endelig fått lest nobelprisvinner Abdulrazak Gurnah og kårer norsk kritikkhistories mest opplagte feilvurderinger. I Hagesalongen diskuterer Erlend Liisberg og Erik Bjerck Hagen tidens litteraturdebatter, aktuelle bøker og andre hendelser i landets litterære liv. Episodens gjest er professor Jørgen M. Sejersted.

Jula er like om hjørnet, og vi i Barn & bøker gir deg våre aller beste lesetips som garantert skaper julestemning for store og små. Vårt faste ekspertpanel anbefaler klassikarar og diskuterer kvifor enkelte bøker framleis står seg like godt i dag som for hundre år sidan, men kjem også med tips til nye julebøker til glede for heile familien. Saknar du gode lesetips for akkurat den aldersgruppa ditt barn er i no? Eller treng du berre nye idear til kva som kan auke podens leselyst? Barn & bøker er bibliotekets eigen podkast for og om barnebøker, der tilsette ved barneavdelinga deler av sin rikhaldige kunnskap om barnelitteratur og det som rører seg i feltet akkurat no. Det blir diskusjon om aktuelle tema og bøker, og ikkje minst, fast anbefalingsspalte der du får våre beste tips om gode bøker for alle aldersgrupper.

Har du spill du gjerne skulle ha spilt om igjen? Eller kanskje spilt mer av? … eller i alle fall ha fullført? Det har i hvert fall Grim og Helene. I dagens episode smerter ludofilene seg gjennom listen over varme minner og dårlig samvittighet, og alle gode, og mindre gode, grunner til at man aldri kom så langt som planlagt.

Hvor mye motstand har eksperter og besluttende myndigheter godt av? Og hva slags motstand? Hør den internasjonalt prisbelønte forfatteren Carsten Jensen og den allsidige filosofen Lars Fr. Svendsen samtale om vaksineskepsis, klimafornekting og konspirasjonsteorier. Skal vi i landet med den høye tilliten la oss blindt styre av fagmyndigheter og regjering, eller bør vi lytte til skeptikerne som ikke tar alt fra høyeste hold for god fisk? Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 17. november 2021.

Hva er kroppspress, og hvordan påvirker det oss? Er kroppspositivisme en motvekt til kroppspress, eller bare mer av det samme? Hva kan vi gjøre for å skape aksept for flere typer kropper – eller mindre fokus på kropp i det hele tatt? «Kroppen er den nye sjelen», skrev psykiater Finn Skårderud i en kronikk i Aftenposten romjulen 2013. Åtte år senere ser ikke vår overopptatthet av mat og kropp ut til å minke – snarere tvert imot. Henvendelsene til ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser blir stadig flere, og kommer fra stadig yngre barn. Hvor er det skoen trykker? Hvem har skyld i denne utviklingen? Og hvordan kan vi ta sjelen tilbake? Dette er blant spørsmålene ROS utforsker med arrangementsrekken «Den nye sjelen?» på Bergen Offentlige Bibliotek i 2021. I løpet av tre kvelder inviteres fag- og ressurspersoner til sofasamtaler om mat, kropp og kultur. I sofaen denne gangen sitter Marte Nyman, Sofie Klemetzen og Liv Sand. Samtalen ledes av Marianne Clementine Håheim, interessepolitisk rådgiver i ROS. * Marte

Ærlighet er en sentral ressurs for et velfungerende samfunn. De fleste institusjoner er basert på tillit til at mennesker oppgir sannferdig informasjon. På eksamen, et jobbintervju, i skattemeldingen eller en selvbetjent butikk. Når det kommer til stykket så er de fleste av oss ærlige. Men hva får ærlige mennesker til å være uærlige? I en verden hvor vi møtes med både ærlighet og uærlighet, er det viktig å vite hvordan eksponering for andres oppførsel og forventninger påvirker våre valg og motivasjonen til å gjøre det vi vet at vi burde gjøre. Foredraget er ved universitetslektor Nina Serdarevic, som jobber som forsker på FAIR Insight Team ved Senter for Næringslivsforskning. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 24. november 2021.

I år er det hele 60 år siden Jurij Gagarin var første menneske i verdensrommet. I dette foredraget loser Ragnar Thorbjørnsen fra Norsk Astronautisk Forening oss gjennom romfartens historie - fra romkappløp og månelanding på 60-tallet til dagens søk etter gamle livstegn på Mars og Artemis-programmet som har som mål å igjen sette folk på månen. Opptak fra Bergen offentlige bibliotek den 4. oktober 2021. Illustrasjon: Gagarin's breakfast - Alexey Akindinov (CC BY-SA 4.0)

I denne litterære lunsjen møter du forfatter Tormod Haugland. Han leser høyt fra sin siste bok "Om livet på jorda", og snakker om prosessene bak denne og om sitt forfatterskap generelt. OBS: Lydopptaket hadde skader og er blitt restaurert i etterkant, podcasten har derfor noe lavere lydkvalitet. "Eg visste ikkje då at det var ei hulder eg såg, det skulle gå opp for meg langt seinare. Men kjensla av at det ikkje var ei vanleg kvinne, hadde eg i meg frå det fyrste. Og ho må ha hatt denne kjennskapen til livet, som er vanleg hjå mange menneske, det at ein kan vise interesse opp til ei viss grense, men stig ein over, så har ein gått for langt. Visse vegar kan ein ikkje snu på, vegar utan retur." Eit liv kan forteljast i mange ulike versjonar. Om livet på jorda er forteljinga om kunstnaren og bondesonen Tormod som ung mann, der visse syn - som det fyrste møtet med huldra i skogen - får ein sterk innverknad på tilhøvet hans til omgjevnadene, til kvinner, skule og læring, til det å tenkje. I tenåra er Tormod kriti