Salt Bergenskirken

Det er en herlig frigjørende kraft i tilgivelse. Og det er en skremmende bindende kraft i mangel på tilgivelse. Når vi tilgir dem som synder mot oss, blir vi selv fri fra negative tanker og bitterhet. Når guds tilgivende kraft er i oss, kan vi også få nåde til å tilgi. Det er en frukt av Guds tilgivelse i vårt liv.

Erfaringen av Den Hellige Ånds kraft til å fortelle om Jesus var veldig tydelig her på kirkens fødselsdag, og i år 60 var det 40000, i år 100 var det 100 000 og i år 300 6 millioner kristne! Vanlige folk gav det videre, og man skulle tro at det ville fortsette slik.

Hebreerbrevet sier at vi skal «ha omtanke for hverandre så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.» Å oppmuntre, utfordre og spørre er altså et uttrykk for omtanke! Det gir mulighet til vekst og mange rike erfaringer.

I apg 1.8 kommer Jesus med løfte om at vi skal få kraft til å vere Hans vitner, ikke bare til våre nærmeste og de som er like som oss (Jerusalem og Judea), men også mennesker som tenker annerledes og som kommer fra andre kulturer enn oss (vårt Samaria). Han utfordrer oss også til utvide hjertet vårt til å bry oss om mennesker helt til verdens ende. Vi kan leve ut dette oppdraget sammen, ved å forstå at alle kristne er kalt til å plante seg i en kirke, og noen er kalt til å sendes ut for å plante nye kirker.

Vi kommer ut av serien vår «Pilgrim i velferdsstaten» hvor vi blant annet spurte hvorfor trenger vi Gud når alle etatene sørger for helse, sikkerhet, utdannelse og alt annet som inngår i det gode liv? I denne serien «Byen i byen» så stiller vi spørsmålet «Hva er Guds utfordring til oss som er kirke idag? Finnes det en plass for den kristne diakonien og tjeneste som synliggjør Guds kjærlighet overfor mennesker, her og nå?