Lektor Lomsdalens Innfall

Hva er viktig for folk om norsk skole? Hva er det beste med den og hva er den største utfordringen? Hva ville de endret om de fikk bestemme? Jeg har snakket med 10 på gaten, men jeg har gjort det under Arendalsuka og da selvfølgelig i Arendal. Det er med andre ord ulike organisasjonsmennesker og representanter som stiller i de småsamtalene som denne episoden består av.

Mandag i Arendalsuka så slapp NOVA ved OsloMet rapporten UngVold 2023. Med tydelige tall om fysisk, psykisk, og seksuell vold som har rammet elever i videregående skole i livene deres frem til da. Jeg snakker med forsker Lars Roar Frøyland ved NOVA om forskningsprosjektet, rapporten, tallene i rapporten, og hva som eventuelt er løsningen for å ta disse tallene på alvor.

Hvordan var det for rektorene å være skoleledere i løpet av pandemien? Hva vet vi om hvordan det var og hvordan ble det tilrettelagt for dem og det arbeide de skulle gjøres? Hvilken slitasje og støtte ser vi? Jeg snakker med Eskil Dahl Rotherud i Utdanningsforbundets lederråd. Vi snakker om støtte, ressurser, rekruttering, og mer.

Jeg er overbevist om at rektor er den viktigste ansatte i skolen når det kommer til å påvirke hvordan skolen drives. På godt og vondt. Derfor finner vi store forskjeller mellom skolekultur og -praksis hos både private og offentlige skoler. En rektor som inspirerer meg veldig er Camilla Hagevold. I 2018 snakket jeg med henne om hvordan vi praktiserer lekser rundt omkring og hva fører det til. Vi snakket også om alternativer og hva målstyringen gjør med skolen og med elevene. Reprise fra 25. desember 2018.

Hva er god eller riktig undervisning for de elevene som trenger noe faglig mer? For de som vi ofte kaller de evnerike barna, de med særlig akademisk talent eller som har et særlig høyt læringspotensial. Hva er innenfor rammene av hva som forventes av oss som skole og hva burde vi tilby disse elevene? Hvorfor er dette viktig? Jeg snakker denne uken med Kari Kolberg, lektor og med master i tilpasset opplæring fra Høyskolen i Hedmark. Til daglig er hun kontaktlærer i Bærum og har jobbet som spesialrådgiver i grunnskoleadministrasjonen i Bærum nettopp med evnerike elever som spesiale.

En problemstilling som har fått mer aktualitet og oppmerksomhet siden det opprinnelige intervjuet ble gjennomført er nok dette, hvor skal grensene gå i klasserommet, for hva som er riktig eller galt å gjøre i klasserommet. Hva skal vi som lærere eller skole gjøre når elevene kommer med kontroversielle utsagn? Når elevene kommer med antisemittiske, rasistiske, homofobe, eller sexistiske utsagn? Eller andre utsagn som strider i mot skolens idegrunnlag? Hvordan skal vi reagere på det, og hva om dette er en vurderingssituasjon? I 2018 snakket med professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Steinar Bøyum, om nettopp disse problemstillingene. Reprise fra 16. oktober 2018.

Hvordan legger vi til rette for nærvær i skolen eller enn å jobbe mot fravær og frafall? Er forskjellen i det hele tatt mer enn bare semantisk? Hva kjennetegner en skole som legger til rette for nærvær? Hvilke metoder fungerer for dette? Jeg snakker med Silje Hrafa Tjersland. Hun er barnevernspedagog og sosiallærer i Osloskolen og jobber til daglig med dette.

Reprise fra 10. juli 2018. Mat og helse-faget er nok ikke det faget i skolen som får mest oppmerksomhet. Samtidig er det en av fagene som kan bidra til en mer praktisk avveksling i skolehverdagen og som bidrar med muligheter for å bli klar for den store verden etter skoletiden. Da blir spørsmålet fort, hva er formålet med Mat og Helse-faget, får det nok ressurser, og kan det bidra til sosial utjevning? Jeg snakket i 2018 med Therese Halvorsen Røst som da var ved Nasjonalt senter for Mat, Helse, og Fysisk aktivitet. Dette er en del av Høgskulen på Vestlandet. Vi snakket om faget, og hvordan dette faget kan bidra positivt inn i livene til elevene.

Religionsfagene i skolen inneholder mye kunnskap og kompetanse om ulike sider ved religion, men KRLE og Religion og etikk inneholder også gode porsjoner med filosofi og etikk. Dette kan nok ha en tendens til å bli litt glemt i den store sammenhengen og det er ikke så mange lærere som har formell utdanning i disse temaene. Hvordan kan vi drive med undervisning om og med filosofi og etikk i skolen? Hva kan vi tenke på og hvordan er det viktig å arbeide? Jeg snakker med Ariane B. Schjelderup i Barne- og ungdomsfilosofene om boken Filosofi og etikk i skolen.

Reprise fra 13. juli 2018. Som tidligere utvekslingsstudent selv og som lærer med et særlig fokus på frafall i skolen så har disse temaene vært en del av podkasten gjennom ganske mange episoder. Det er likevel sjelden at disse temaene kommer i samme episode, men det er likevel ikke en umulighet. I episode 99 snakket jeg med Barbara Harterink, i det som i dag er Vestland fylkeskommune, og Vidar Eberg om hvordan frafall kan motvirkes gjennom utveksling i videregående skole. Vi snakket om hva vi skal gjøre med de elevene som ikke helt finner sin plass i den videregående opplæringen og hvordan vi skal motivere dem til å finne sin retning i livet, og få dem over i yrkesfaglig opplæring eller studieforberedende linjer, og fullføre. Vidar Eberg er nettopp en av disse elevene som har vært på jobbutveksling til Frankrike, og vi snakker om hvordan dette arbeidet foregår og hva det kan føre til.

Hvilke rettigheter har barna når det kommer til tilpasset opplæring eller spesialundervisning? Hvilke begrensninger finnes det på disse rettighetene? Hvilke perspektiver må vi ta med oss i dette? Hva innebærer disse rettighetene egentlig? Jeg snakker med Silje Steinardotter Hasle, seniorrådgiver i Barneombudet, om rettigheter, tilpasset opplæring, og spesialundervisning.

Spesialpedagogiske tema har hatt en sentral plass i podkastens historie, men hvilken plass skal spesialpedagogikk ha i skolen og når skal vi sette inn ressursene? Ikke minst er det en problemstilling hvor mye lærerstudentene har om spesialpedagogiske problemstillinger. Jeg snakket derfor i 2018 med Bjarte Furnes, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, om spesialpedagogikk både i skolen og i lærerutdanningene. Vi snakket da om hvordan spesialpedagogikk passer inn i skolen og lærerutdanningene. Reprise fra 12. juni 2018.

Hvordan driver vi best med tilpasset opplæring i skolen? Hva kan andre yrkesgrupper bidra med av perspektiver for å lykkes med tilpasset opplæring i skolen? Hvordan lykkes vi med overgangene? Særlig for elever med særlige behov, som elever med autismespekterforstyrrelser? Denne gangen snakker jeg med Arnstein Follesø, som jobber i PPT i Bergen kommune. Vi snakker om alle disse temaene, og hvordan vi bedre kan bygge laget rundt eleven.

Reprise fra 15. mai 2018 Som samfunnsfagslærer selv har samfunnsfagene hatt lett for å komme tilbake på podkasten med jevne mellomrom. Samtidig er det innimellom slik at det kommer noen nye innfallsvinkler på hvordan møte læreplanmålene i samfunnsfagene i grunnskolen og videregående. Denne ukens reprise er hentet fra 2018 og er et intervju med Espen Helgesen, førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet. Vi snakker om hvordan Thorbjørn Egner, Jens Bjørneboe og Jorge Luis Borges ha en rolle i samfunnsfag.

Hva forsker man egentlig på når man forsker på lykkeforskning? Hva er egentlig all denne litteraturen om lykke og hvordan påvirker ideene i denne litteraturen resten av oss? Hvordan henger dette egentlig sammen med skolen i det hele tatt? Jeg snakker med Lars Laird Iversen ved MF vitenskapelige høgskole om hans snartur innom lykkeforskning sett fra sosiologien. Vi snakker også om hvordan dette henger sammen med livsmestringstemaet i skolen.

Hvordan kan undervisning om rasisme og gruppebaserte fordommer i skolen bli bedre? Hva behøves og hva er viktig at vi som lærere griper fatt i? Hva tenker elevene selv? Jeg besøker Raftostiftelsen for å snakke om Ka’brasu-prosjektet, som nettopp skal finne ut av hvordan vi kan undervise om rasisme på en god måte. Jeg snakker med Anita fra Rafto, Stina Ihle Amankwah i Møllenpris Idrettslag, Michal Abraha og Divina Edward for å lære om nettopp dette.

Hvordan kan uteskole bidra til dybdelæring og mer praktisk læring samtidig? Er det i så fall egentlig et paradoks? Hva slags varianter av uteskole kan vi egentlig snakke om? Hvordan kan vi best drive med uteskole som metode? Jeg snakker med universitetslektor Øystein Winje fra Universitetet i Agder og OsloMet om uteskole.

Hva vil vi egentlig med ungdomsskolen? Hvordan kan vi gjøre den bedre tilpasset enda flere av elevene? Hva vil det i så fall innebære å gjøre ungdomsskolen mer praktisk? Skal vi fremdeles ha en ungdomsskole for alle? Jeg har snakket med Axel Fjeldavli i Tankesmien Agenda om bokprosjektet "Hode og hender" som han har vært med medredaktør på, sammen med kunnskapsminister Tonje Brenna. Vi snakker om praksis og teori, og fremtidens ungdomsskole.

Hvordan kan vi drive med friluftsliv i skolen? Hva innebærer dette? Hvordan kan det hjelpe elevene og lærerne å drive med uteskole? Hvordan kan vi tenke om dette og hva innebærer det for fagligheten? Jeg snakker med Stein Yngve Andersen i Norsk Friluftsliv om prosjektet Friluftsliv i skolen.

Hva tenker Sosialistisk Venstreparti om den nye opplæringsloven? Hvordan ser dette ut fremover? Hva med noen av endringene som kom med, og hva med de forslagene som ble stemt ned? En ny opplæringslov er alltid spennende og de kommer jo så sjelden. Så jeg tar en prat med Grete Wold fra SV som sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og som var aktiv i debatten for ny opplæringslov når den var til debatt i Stortinget i begynnelsen av juni.