Filmfrelst

Joachim Rønning ble sammen med sin makker Espen Sandberg nominert til en Oscar for Kon-Tiki i 2013, og har siden den gang bygget seg opp en karriere som regissør av blockbustere i Hollywood. Rønning er vår gjest i denne podkastepisoden, og forteller om sine erfaringer med Oscar-kampanjer, forholdet til norsk filmbransje og hvordan karrieren har ledet ham fra Sandefjord til de øverste gemakker i Hollywood. Det nærmer seg årets Oscar-utdeling, og i anledning at Joachim Trier, Eskil Vogt og Verdens verste menneske er nominert til kategorien for beste internasjonale film og beste originalmanus, kommer de internasjonale mulighetene for norsk filmbransje igjen tilbake i samtalen. Men hva betyr egentlig denne Oscar-oppmerksomheten for de som nomineres? Og hva ligger bak en vellykket Oscar-kampanje? Hvordan kan norske regissører gå fra å lage film hjemme til å stå bak kameraet på noen av de mest påkostede filmene i Hollywood? Få er bedre plassert til å reflektere rundt dette enn Joachim Rønning, som etter å ha laget

I denne episoden har vi gleden av å presentere et intervju med den amerikanske indie-regissøren Sean Baker (The Florida Project) om hans nye, kinoaktuelle film Red Rocket. Sean Baker har gjort seg bemerket med et knippe originale og dypt humanistiske filmer om mennesker på skråplanet, fra gjennombruddet med iPhone-fotograferte Tangerine (2015) til suksessen The Florida Project (2017). Med Red Rocket beveger han seg videre inn i skyggesidene av Amerika ved å fokusere på en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med). Her legger han sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son), som muligens kan være kimen til et comeback. Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar h

Kosmorama 2022: I denne episoden fra Trondheims største filmfestival snakker vi om den amerikanske animasjonsfilmen Cryptozoo, i tillegg til andre filmer som har gjort inntrykk i løpet av festivaluka. Animatør og tegneserieskaper Dash Shaw debuterte i kinofilmformat med My Entire High School Sinking Into the Sea (2016), og med Cryptozoo burde han få sitt store gjennombrudd. Shaw eksperimenterer med ulike teknikker, materialer og teksturer, og resultatet er et egenartet visuelt uttrykk, med en detaljrikdom som gjør at man får lyst til å fryse bildene underveis. Men Cryptozoo er også en skarp satire om det polariserte USA, som blant annet driver gjøn med eksotifisering av annerledeshet og godhetsprofitører. Andre filmer som omtales i episoden er Hellbender, Playground, Boiling Point og Kornél Mundruczós Evolution. Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Mads Halvorsen og Live Øra Danielsen. God lytting!

Kosmorama 2022: Trondheims største filmfestival er i gang, og i denne første podkastepisoden i forbindelse med årets Kosmorama, diskuterer vi to filmer med mye til felles: Maria Speths dokumentar Mr. Bachmann and His Class og Laura Wandels Playground. Hallvar Witzøs snart kinoklare spillefilmdebut Alle hater Johan fikk æren av å være årets åpningsfilm på Kosmorama, og denne nesten heltrønderske produksjonen var en god match for festivalen. Etter å ha utsatt premieren fra november 2021, markerer filmens lansering nå en retur til «normalen» for det midtnorske filmmiljøet. Vi sneier raskt innom Alle hater Johan i starten av samtalen nedenfor, før vi går i gang med episodens hovedfokus. Livet som skoleelev – enten det utspiller seg i undervisningen eller i friminuttene – har fristet mang en regissør til å velge det som setting og tematikk for en film. Tyske Mr. Bachmann and His Class og belgiske Playground er filmer som på hver sin måte gjør dette med bravur, og der førstnevnte holder seg mest til klasserommet

Våre individuelle lister fra kåringen av de beste filmene fra 2021 har den siste tiden blitt publisert her på Montages, og nå er vi fremme ved andre del av vår ytterst tradisjonsrike episode av Filmfrelst, der vi diskuterer listene og fremhever filmfavoritter fra fjoråret. 2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn. I denne podkastepisoden gjennomgår vi den øverste halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Samtalen er delt over to podkaster, og den første episoden, med praten om listenes nedre halvdel, finner dere her. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga. God lytting!

I denne tradisjonsrike episoden av Filmfrelst har vi samlet et panel til å diskutere fjorårets beste filmer. 2021 vil bli stående som en høyst ufrivillig reprise av det første pandemiåret 2020, og igjen ble kinokulturen særdeles hardt rammet. Samtidig var det flere av de store internasjonale festivalene som reiste seg, til tross for krevende rammebetingelser, og resultatet ble et filmår som vil tåle mange gjensyn. I podkasten nedenfor gjennomgår vi den første halvdelen av de individuelle topplistene våre, i stigende rekkefølge. Disse blir publisert på Montages i dagene fremover. Som i fjor er episoden delt i to – så «oppfølgeren» med praten om listenes øverste halvdel, vil bli tilgjengelig om en ukes tid. Ved mikrofonene sitter redaktørene Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky og Lars Ole Kristiansen, samt Thor Joachim Haga. God lytting!

Før helgen ble årets BAFTA-nominasjoner annonsert, og til vår store glede er Verdens verste menneske representert i to kategorier. I denne episoden av Filmfrelst måler vi temperaturen på årets Oscar-sesong. Joachim Trier skal i år altså konkurrere om BAFTA-prisen for beste ikke-engelskspråklige film, og Renate Reinsve om utmerkelsen for beste kvinnelige hovedrolle. Betyr dette at en Oscar-nominasjon til Reinsve nå er innenfor rekkevidde? Og hva med alle de andre kandidatene? Hva er ståa for Oscar-sesongen akkurat nå, like før nominasjonene offentliggjøres (tirsdag førstkommende)? Hvilke filmer har kommet styrket eller svekket ut av de siste månedenes ivrige formidlingstiltak og utdelinger av diverse bransjepriser? Tradisjonen tro har vi funnet frem horoskopet og satt ned et panel som ser ser Oscar-sesongen i kortene, i denne første av årets episoder om «Awards Season». Ved mikrofonene sitter redaktør Lars Ole Kristiansen og Oscar-ekspert Mads Halvorsen. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst byr vi på et nytt todelt spesialprosjekt, hvor vi har sett nærmere på en av Hollywoods ikoniske regissører – den myteomspunne Nicholas Ray (1911-1979) – som er mest kjent for Johnny Guitar (1954), Rotløs ungdom («Rebels Without a Cause», 1955) og Bigger Than Life (1956). I desember 2021 presenterte vi to episoder om William Wyler og hans filmer, og det er over samme lest vi nå har gått i gang med Nicholas Ray, som sammenlignet med Wyler er fra «neste generasjon» Hollywood-regissører. Ray spillefilmdebuterte med They Live By Night (1948), og i denne første episoden byr vi både på en gjennomgang av hans biografi og filmene han laget i første del av karrieren, frem til og med Johnny Guitar. I del 2 vil vi følge Ray fra 1955 via Rotløs ungdom og Bigger Than Life, frem til og med karrieren i Hollywood imploderer under innspillingen av 55 Days at Peking (1963), og den siste fasen av livet hans der anerkjennelse fra europeiske kritikere og filmskapere under den franske nybølgen og in

TIFF 2022: I denne avsluttende podkastepisoden fra årets filmfestival i Tromsø oppsummerer vi årgangen og løfter frem et knippe filmer som har gjort spesielt inntrykk. Mellom åpenbare høydepunkter på programmet som Red Rocket, Licorice Pizza, Bergman Island og Drive My Car, har Montages' kohort sett et knippe markante filmer som har boblet under overflaten i forkant av festivalen. Blant disse er den tyske kinodokumentaren Mr. Bachmann and His Class, brasilianske Medusa (som vant TIFFs Aurora-pris) og det franske abortdramaet Happening, basert på Annie Ernaux' selvbiografiske roman (og vinner av Gulløven i Venezia). Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. God lytting!

TIFF 2022: I denne festivalpodkasten fra Tromsø fordøyer vi alle inntrykkene vi sitter igjen med etter å ha spist Paul Thomas Andersons Licorice Pizza. Blant nyårets kommende kinofilmer knyttes det særlig store forventninger til PTA (There Will Be Blood, Phantom Thread) sin nye nostalgiske Los Angeles-film, promotert som en slags pendant til Dazed and Confused (1993) og American Graffiti (1973). Desto større ble overraskelsen da vi innså at Licorice Pizzas referansenett er vesentlig mer finmasket enn som så – på godt og vondt. Dette er en skikkelig skrue av en pastisj som sitter godt for noen av oss, mens andre i panelet etterlyser stringens og kvassere redigering av det omfattende materialet. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Roskva Koritzinsky, Lars Ole Kristiansen og Live Øra Danielsen. Episoden inneholder ingen spoilere. God lytting!

TIFF 2022: Britiske Joanna Hogg følger opp sin hittil mest profilerte film The Souvenir (2019) med en del 2 av samme fortelling, og vårt panel i Tromsø gikk den i møte med ulike forventninger. I The Souvenir: Part II (2021) følger vi Julie (Honor Swinton Byrne) sin sorgbehandling gjennom kunsten, idet hun arbeider med sin eksamen på den nasjonale filmskolen i London. Til vår overraskelse krever ikke dette andre kapittelet i Hoggs selvbiografiske diptyk at tilskueren er kjent med forrige del – selv om hovedpersonens tilstand og «filmene i filmen» springer ut av den traumatiserende relasjonen som var omdreiningspunktet i Part I. Sjekk også ut våre tidligere podkaster om Hoggs filmer (her, her og her), Henrik Nor-Hansens essay i spalten «Forfattere skriver filmkritikk», samt vårt intervju med Hogg fra 2020. Ved mikrofonene sitter Montages-redaktør Roskva Koritzinsky og forfatter Maria Kjos Fonn. (Samtalen inneholder en spoiler for de som ikke har sett den første The Souvenir-filmen.) God lytting!

TIFF 2022: I denne første av årets festivalpodkaster fra Tromsø diskuterer vi Sean Bakers nye film Red Rocket, som vises i konkurranseprogrammet. Regissør og manusforfatter Sean Baker ble «allemannseie» for de fleste filminteresserte etter indie-suksessen The Florida Project i 2018. Hans energiske nye film, komedien Red Rocket, kretser rundt en middelaldrende, men stadig sprek pornostjerne, Mikey (spilt av Simon Rex), som har havnet i en knipe og returnerer til Texas og eksen Lexi (som han stadig vekk er gift med), for så å legge sin elsk på en 17 år gammel ansatt ved 'Donut Hole' med det «salgbare navnet» Strawberry (Suzanna Son). Baker balanserer hårfint på grensen mellom det poetiske og det vulgære, og utviser en sympati for rollefigurene som er sjelden å se – ingen moralske pekefingre er ute på vift, selv om han på ingen måte tar handlingene deres i forsvar. På en sublim måte lykkes Red Rocket med å bli en kommentar til Trumps USA, da handlingen utspiller seg i 2016 før presidentvalget. Ved mikrofonene

I denne episoden snakker vi om japanske Hiroshi Teshigahara og hans modernistiske mesterverk Kvinnen i sanden (1964). På sekstitallet begynte japanske regissører for alvor å ta innover seg høymodernismen i europeisk film, og Kvinnen i sanden er merkbart inspirert av for eksempel Michelangelo Antonioni (L'avventura) og Alain Resnais (Hiroshima mon amour). Dette står i kontrast til tradisjonene som ble etablert av den japanske gullalderens mestere, og er emblematisk for den såkalte «nybølgen». Teshigaharas magnum opus er skapt i tett samarbeid med forfatter Kôbô Abe, og drar nytte av avantgarde-musikerens Tôru Takemitsus uttrykksfulle komposisjoner, og ikke minst Teshigaharas bakgrunn som billedkunstner for å levendegjøre en absurd fortelling om hobby-entomologen Niki Jumpei (Eiji Okada, kjent for sin rolle i Hiroshima, min elskede) som tas til fange av en metaforisk sandgrop. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen. God lytting!

Ridley Scott hadde regi på to påkostede kinofilmer høsten 2021, The Last Duel og House of Gucci, lansert med noen ukers mellomrom. I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi begge, og spør: Er Scott tilstrekkelig inspirert til å løfte materialet han arbeider med? På tross av sine imponerende 84 år, er Ridley Scott fortsatt blant de mest aktive regissørene i Hollywood. Pandemien tvang ham imidlertid til å sette noe aktivitet på pause, så The Last Duel og House of Gucci ankom begge senere enn opprinnelig planlagt, med bare et par måneders mellomrom. Førstnevnte, av flere omtalt som «ridderfilmenes svar på Rashomon», mottok gode kritikker, men har gjort det oppsiktsvekkende svakt på kino; meningene om Scotts aksent-pregede familekrønike House of Gucci er delte, men billettsalget har vært som forventet (i alle fall med tanke på omikrons ankomst i desember). Vi starter samtalen med den ennå kinoaktuelle House of Gucci, der popstjernen Lady Gaga gestalter hovedpersonen Patrizia Reggiani i fortellingen om moteh

I denne episoden diskuterer vi en av årets mest etterlengtede filmer, Lana Wachowskis The Matrix Resurrections. Ble det mulig å gjenskape magien fra originalen (1999) og kanskje overgå de omdiskuterte oppfølgerne Reloaded og Revolutions (2003)? Siden det ble annonsert at Matrix-universet skulle rebootes, har forventningene vært store hos flere fans i Montages, og de ble ikke mindre av en rekke lovende trailere. Vel og merke var det små illevarslende detaljer å spore, som for eksempel en radikalt omkalfatret estetikk, men i lys av åpenbare metagrep lot dette til å være meningsbærende og potensielt spennende. Dette er for øvrig den første spillefilmen Lana Wachowski har skrevet og regissert alene, så vi spør oss: Var det Lilly Wachowski som hadde ansvaret for filmspråket og de grasiøse actionscenene i den opprinnelige trilogien? Ved mikrofonene sitter Martin Sivertsen, Karsten Meinich, Ida Cathrine Holme Nielsen og Lars Ole Kristiansen. Samtalen inneholder spoilere. God lytting!

I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Steven Spielbergs ambisiøse og påkostede nyinnspilling av klassikeren West Side Story. West Side Story står som en påle i populærkulturen, takket være Broadway-stykkets endeløse popularitet og Robert Wise og Jerome Robbins' ti ganger Oscar-vinnende film fra 1961. Da den levende Hollywood-legenden Steven Spielberg for et par år siden annonserte at han skulle regissere sin første musikal ble enkelte en smule avventende, da prosjektet viste seg å være en remake – selv om Spielberg har understreket at det er sceneversjonen og ikke filmen han har forholdt seg til under arbeidet. Resultatet er likevel en av årets mest kritikerroste filmer, og vårt panel er svært entusiastiske – selv om det er små uenigheter vedrørende detaljene: Hvem er den opplagte stjernen blant de ukjente skuespillerne? På hvilke områder overgår denne 1961-filmen? Er det en fordel eller en ulempe at noen av låtene ble fremført live på settet? Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristia

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi. Nedenfor presenterer vi andre del av samtalen, der vi plukker opp tråden fra del 1, som ble publisert for noen dager siden. I samtalen nedenfor går vi inn i William Wylers karriere idet han kommer hjem fra andre verdenskrig og skal returnere til det sivile liv. Den første av filmene vi snakker om er mesterverket The Best Years of Our Lives (1946), etterfulgt av blikk på bl.a. den fantastiske rekken The Heiress (1949), Roman Holiday (1953), Ben Hur (1959), The Children's Hour (1961) og hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970). Vi skrev litt om Wylers oppvekst og vei inn i filmbransjen i vår sak om første del av denne episoden, og avslutningsvis kan vi da også nevne

William Wyler er en av Hollywood-historiens mest prominente regissører, med tre Oscar-statuetter for beste regi og en flere tiår lang karriere på øverste nivå. Vi har i løpet av det siste året dykket inn i Wylers kunstnerskap, og i denne todelte spesialepisoden av Filmfrelst snakker vi oss gjennom Wylers fantastiske filmografi. Nedenfor presenterer vi første del av samtalen, som starter med at vi introduserer prosjektet og hva som inspirerte oss til å sette et særlig fokus på Wyler. Vi begynner vår gjennomgang med Hell's Heroes (1929), og avslutter med den siste filmen Wyler lagde før han vervet seg til de alliertes styrker under andre verdenskrig, Mrs. Miniver (1942), og den mest kjente han lagde i krigen, Memphis Belle (1944). I del 2 av episoden  – som publiseres om noen dager – plukker vi opp samtalen med Wylers første film etter krigen, The Best Years of Our Lives (1946), og følger den videre karrieren hans gjennom 1950- og 60-tallet, frem til hans siste spillefilm, The Liberation of L.B. Jones (1970).

I denne live-episoden av Filmfrelst vender vi tilbake til Céline Sciammas Lille mamma, og snakker om filmen med publikum på Vega Scene i Oslo. Vi har tidligere laget flere live-episoder av Filmfrelst, men dette er den første som inkluderer publikum i samtalen. I samarbeid med distributøren Arthaus arrangerte vi en visning på Vega Scene, etterfulgt av en samtale foran lerretet. Vi oppfordret alle i salen til å dele sine tanker om Lille mamma, og de som grep mikrofonen bidro til å åpne opp en film vi har fortsatt å snakke om gjennom hele 2021 – helt siden vi så den for første gang, under den digitale Berlinalen i februar. Etter suksessen med Portrett av en kvinne i flammer (2019), har Céline Sciamma omsider blitt allemannseie blant filmelskere. Med Lille mamma («Petite maman») returnerer hun til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016), og forteller om det ofte kompliserte forholdet mellom barn og deres foreldre. Det er en såka

I denne episoden av Filmfrelst presenterer vi en samtale med den franske regissøren og manusforfatteren Céline Sciamma, som er kinoaktuell i Norge med sin nye film Lille mamma. Sciamma har tidligere markert seg med Vannliljer (2007), Tomboy (2011) og Girlhood (2014), og sist med Portrett av en kvinne i flammer i 2019. Sciammas oppvekstskildringer står høyt i kurs på Montages, og med Lille mamma returnerer den franske auteuren til barnets verden, som hun tidligere har utforsket i Tomboy (2011) og animasjonsfilmen Løvetannbarn (som manusforfatter, 2016). Lille mamma er en såkalt «liten film», med få rollefigurer og settinger – produsert under pandemien som den er — og da vi så den i anledning premieren under Berlinalen 2021 kunne ingen forberedt oss på hvor original og rørende filmen er. (Hør vår podkast om den fra Berlinalen her, og les Roskva Koritzinskys essay her.) Montages-redaktør Karsten Meinich fikk i høst anledning til å gjøre et telefonintervju med Sciamma om Lille mamma, og plukker opp tråden der