Lektor Lomsdalens Innfall

Hvordan tjener russeindustrien penger og hvordan utnytter de ungdommene våre? Hva ligger i kontraktene og hvordan fanger de inn ungdommene? Hvorfor er russeindustriens skole-Norges udiskuterte #metoo-skandale? Hva trenger vi å vite som lærere, foreldre, og elever om de som står bak russetiden? Om det som skjer bak kulissene og superbussene. Jeg snakker med forfatter og journalist Ivar Brandvol fra VG som nå har sluppet boken Fitte og Diesel - Russens egne historier om det hemmelige livet på bussene.

Hvordan forholder vi oss til og sikrer god opplæring til de som har kort botid i Norge? Hvordan ivaretar vi de rettighetene og behovene de har? Hva med de som i tillegg ikke har nevneverdig skolegang fra sine hjemland? Hvordan gjør vi dette og hva må vi tenke på når vi driver med dette? Jeg snakker med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU om dette.

Reprise fra 5. februar 2019. Er det nødvendig med lekser? Hver gode lekser? Hva er en leksebevisst skole? Lekser og diskusjonen om lekser skal være en del av skolens praksis har vært et gjennomgående tema i norsk politikk over mange år. Også i denne podkasten. En av de viktigste stemmene i så måte er Kjersti Lien Holte ved Høgskolen i Østfold og her på podkasten har hun vært med for å snakke om leksebevisste skoler, leksefrie skoler, og premissene i debatten. Det første intervjuet som klargjør nettopp dette blir her gjort til en reprise på podkasten. Jeg snakket den gang da henne om hva som er problemet med lekser, hva som vil kunne gjøre lekser bedre, og hva skoler bør tenke gjennom når det kommer til lekser?

Hva er spesielt med folkehøgskolepedagogikken og hva kan ordinærskolen lære av dette? Hva gir det folkehøgskolene at de ikke har en fasit å forholde seg til og at det ikke er viktig? Hva innebærer det for dem som pedagoger og profesjonsutøvere? Er de profesjonsutøvere? Jeg snakker med folkehøgskoleveteran Øyvind Brandt om dette med utgangspunkt i boken Uten fasit!.

Reprise fra 18. desember 2018. Hva det betyr at læreryrket er en profesjon? Er det det? Hva innebærer det i så fall? Hvordan brukes dette både for og i mot læreryrket, hvilke fordeler og hvilke ulemper gir denne betegnelsen. Dette var temaet jeg diskuterte med Hege Yvonne Hermansen, dengang da førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, nå professor ved OsloMet.

Hvordan jobber vi med historiebevissthet i skolen? Hva vil det i det hele tatt si? Hvordan kan dette bidra til demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema? Hvordan bruker vi historien i skolen? Jeg snakker med Ketil Knutsen. Han er professor i historie og historiedidaktikk ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.

Hvordan kan vi sørge for at skolen er et godt sted å være og et godt sted å lære for alle elevene? Hvordan kan vi sørge for at de som i dag ikke finner sin plass eller mestringsarena i skolen kan gjøre nettopp det? Hva med elevene som i dag har ufrivillig skolefravær, opplever mobbing, diskriminering eller rasisme, eller som opplever at skolen ikke tar hensyn til den de er? Hvordan skaper vi en god skole for alle? De fleste elevene i norsk skole trives fra helt greit til godt. Det er bra. En snakker likevel om at rundt 20% av elevene av ulike grunner ikke fikser eller trives i skolen, eller kanskje til og med blir traumatiserte i skolen. Hvordan kan vi jobbe for at dette endrer seg? For å svare på dette snakker jeg i denne episoden med Sara Eline Eide, forfatter av boken "Skolefravær" og daglig leder i UngOppvekst, Håvard Sveberg, Yrkesfagslærer og barnehagelærer, og Christine Lillethun Norheim, lektor i samfunnsfag- og engelskdidaktikk, holder nå på med en doktorgradsavhandling om arbeidet ansatte i skolen

Hvordan skal vi arbeide med puberteten i Naturfag? Hvordan sikrer vi at lærerne har god kompetanse også innenfor seksualitet, identitet, og mangfold? Hvordan kan vi jobbe med en pubertetsløype? Hva er egentlig pubertetsløypa? Hva kan vi andre lære av dette? Jeg snakker med Espen Hoff, Stipendiat ved NTNU, om dette.

Reprise fra 2. november 2018. Hva trenger elever og lærere å kunne om kjønn og kjønnsforskning i skolen og i lærerutdanningene? Hvilken betydning har kjønn i skolen, og i hvilken grad påvirker det elever og lærere? Dette var temaene jeg tok opp når jeg snakket med Linda Marie Rustad, daværende direktør for KILDEN Kjønnsforskning og redaktør for kjønnsforskning.no. Selv om hun ikke lenger er der så tenker jeg at tematikken ikke er mindre aktuell av den grunn.

Hvordan så internatlivet for elevene i Finnmark ut? Hva innebar det at man dro på internat? Eventuelt, hvordan så det ut når man ble nødt til å dra på internat? Hvordan var livet der? Hvor lenge varte det? Hvordan var dette en del av fornorskningen? Jeg snakker med forfatter og journalist Ingjerd Tjelle om dette.

Hva gjør det for skolen at vi ser at det på enkelte skoler danner seg sosiale a-, b-, og c-lag? Gjerne knyttet til russefeiringen, men også for de yngre elevene? Er dette i det hele tatt noe nytt? Hvis ikke, hva kan være annerledes med denne sosiale stratifiseringen denne gangen? Hvordan oppleves dette for elevene som havner i de ulike lagene? Er det bare fryd og gammen å være på topp? Og hva med de som faller helt utenfor? Hva gjør vi for å jobbe med dette? Jeg snakker med psykolog og frilansjournalist Kathleen Lillo-Stenberg om sosiale grupper i skolen.

Har skolen blitt en fabrikk for å pushe elever gjennom med høyest mulig karakterresultat? Kanskje uten at det har en sammenheng med læringen? Karaktersnitt og gjennomføringsgrad aldri vært høyere. Avlyste eksamener flere år kan være en del av forklaringen, men det er tvilsomt hele årsaken. Utfordringen er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt. Kan det samtidig være slik at en del negative bilder av skolen i media ikke stemmer? Jeg snakker med lærer, forfatter, og tillitsvalgt i utdanningsforbundet, Andreas Outzen.

Hvordan driver vi en skole som best legger til rette for mangfold? Både kulturelt og språklig mangfold for alle elevene? Hvilke utfordringer gir dette for en rektor eller avdelingsleder? Hva er det viktig å tenke på i denne sammenhengen? Jeg snakker med Fred Carlo Andersen, førsteamanuensis ved OsloMet.

Hva er egentlig etisk tenkning innenfor islam? Hvordan tenker man rundt moral og etiske spørsmål? Hva er det nødvendig at en vet som KRLE eller Religion og etikk-lærer om dette? Jeg snakker med Safet Bektovic fra Universitetet i Oslo om kildene til muslimsk etisk tenkning og de viktigste tolkningsperspektivene for dette.

Hvordan kan vi best mulig drive med inkludering ved hjelp av eller gjennom digitale verktøy? Hvordan kan bruk av dette i seg selv bidra? Hvorfor ser vi en backlash nå? Er det i det hele tatt noe nytt med motstand mot det digitale? Har de et poeng? Som en del av DIGG Læring 2024 var en av sesjonene en livepodkastsending. Dette er opptaket fra den sesjonen. Det var en samtale jeg ledet, med Mari Lura Elvedahl (BokstavMari), Simen Spurkland, Åsne Midtbø Aas fra Dysleksi Norge, og Ingvild Vikingsen Skogestad.

Bidrar skolen til sosial utjevning? Er det i det hele tatt mulig? Hvilken rolle har egentlig lærerne og skolene i å utjevne sosial ulikhet? Bidrar dette i så fall til sosial mobilitet? Jeg snakker med stipendiat Lamin Andre Kvaale-Conateh ved Høgskulen på Vestlandet. Han arbeider for tiden med en avhandling om sosial utjevning i grunnopplæringen. Prosjektet handler både om den utdanningspolitiske tilnærmingen til å motvirke sosial ulikhet gjennom skolen, og hvordan lærere forholder seg til denne politikken i sin praksis. Dette snakker vi om i intervjuet.

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

Hva trenger vi å kunne om det samiske i skolen? Det samiske er tydelig plassert i og forankret i læreplanen, men hvordan skaffer vi oss den nødvendige kompetansen på dette området? Jeg snakker med Helen Margaret Murray ved NTNU om deres videreutdanningstilbud om samiske tema i skolen.

I hvilken grad opplever elever på toppidrettslinjer seksuell trakassering? Skiller dette seg fra andre elever i videregående skole? Når dette skjer, hvilke grupper tilhører de som som utsetter elevene for alt fra verbal trakassering til voldtekt? Er det medelever, venner, trenere, eller lærere? Hvordan håndterer vi disse sakene? Jeg snakker med forsker Nina Sølvberg ved Norges Idrettshøgskole om dette.

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.