Lektor Lomsdalens Innfall

Hvem var Anna Rogstad? Hvorfor er hun viktig for skole-Norge? Eller for kvinnekampen, lærerkampen, kvinnelige lærere, og så videre? Hun var Norges første stortingskvinne, men hva mer var hun? Jeg snakker med professor emeritus Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet bok om Anna Rogstad. Hun er en betydningsfull person i norsk utdanningshistorie. Innsatsen hun la ned for jentenes praktiske utdanningsmuligheter, for lærerinnenes faglige organisering og for å skape gode lærebøker, var formidabel. Hun lot interesserte lærere observere hvordan hun gjennomførte sin undervisning for elever med bakgrunn fra Kristianias arbeiderstrøk. Rogstad ble en tydelig skolepolitisk stemme i det norske samfunnet i mer enn femti år, fra hennes første ytring i 1878 og fram til den siste artikkelen hun skrev i 1933. Dette og mer til får vi høre om i dette intervjuet.

Hva trenger vi å kunne om det samiske i skolen? Det samiske er tydelig plassert i og forankret i læreplanen, men hvordan skaffer vi oss den nødvendige kompetansen på dette området? Jeg snakker med Helen Margaret Murray ved NTNU om deres videreutdanningstilbud om samiske tema i skolen.

I hvilken grad opplever elever på toppidrettslinjer seksuell trakassering? Skiller dette seg fra andre elever i videregående skole? Når dette skjer, hvilke grupper tilhører de som som utsetter elevene for alt fra verbal trakassering til voldtekt? Er det medelever, venner, trenere, eller lærere? Hvordan håndterer vi disse sakene? Jeg snakker med forsker Nina Sølvberg ved Norges Idrettshøgskole om dette.

Hvordan er lektorenes historie og hvordan har statusen endret seg fra tidlig i skolehistorien? Hvordan har kampene vært og hva har vært viktig? I en ny bok tar Anders Folkestad og Torbjørn Ryssevik for seg utviklingen i den studieforberedende delen av videregående skole gjennom 150 år. Lektorene og de universitetsutdannet adjunktene er hovedpersonene, og det er deres perspektiv som dominerer. Dette prøver vi å snakke om i denne episoden.

Hva er spesialpedagogisk profesjonalitet? Hva er samfunnsmandatet og hva prøver man å oppnå med spesialpedagogikken i skolen? Hva forteller både de vitenskapsteoretiske perspektivene og den spesialpedagogisk praksis oss om dette? Jeg snakker denne gangen med Rune Hausstatter, professor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Innlandet.

Hva innebærer det å drive med en undervisning og et møte med elevene som er basert på en lavaffektiv tilnærming,? Hvilken rolle spiller toleransevinduet? Og hva er traumebevisst omsorg i skolen? Hva er verdien av å ha en sosialarbeider i klasserommet? Jeg snakker denne gangen med lærer Nina Tømmerbakken og Ulrika Gustavsson som har jobbet som sosionom i skolen i en årrekke og som også har undervist om sosialt arbeid i skolen på OsloMet sammen med Tømmerbakken.

Er det forskjeller i læringen om førsteklassingene lærer å skrive ved å bruke maskiner eller om de skriver for hånd? Hva betyr egentlig digitaliseringen? Er det nevneverdig forskjeller? Hva finner vi når vi forsker på dette? Jeg snakker med Førsteamanuensis Eivor Finset Spilling ved Høgskulen i Volda som har skrevet doktorgrad om dette.

Hvordan jobber vi med etikk med barn og unge? Og ikke minst, hvordan jobber vi etisk med disse barna? Hvordan skiller barnehagen seg fra skolen i så måte og hva er viktig da? Barn eller voksne du møter, er ikke kopier av deg selv, men de ligner deg, hva har det å si? Hva har mangfoldet i livssyn og kultur å si for dette? Jeg snakker denne gangen med professorene Paul Leer-Salvesen og Levi Geir Eidhamar om etisk tenkning i barnehagen.

Hvordan håndterer vi relasjonene når det kommer til konflikt mellom lærer og foresatte, lærer og elev, eller mellom lærere? Hvordan håndterer vi situasjonene og hvordan møter vi disse? Hvordan hindrer vi at vi kommer i konflikt, og hva med når vi skal reparere relasjonene i ettertid? Jeg snakker med Ellen Syrstad, førsteamanuensis ved Fakultet for sosialvitenskap på VID om dette. Til vanlig jobber hun med barnevernsutdanning og -forskning, men her er det mye å hente også for lærere og skolen.

Hva er betydningen av anerkjennelse i skolen? Sosialt, men kanskje enda viktigere for læringen i skolen? Hvordan henger dette sammen med skolen som en mestringsarena? Hvorfor blir dette så viktig? Jeg snakker med Arne Nikolaisen Jordet. Han er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Hvor finner vi best ressurser om seksualitetsundervisning? Hvordan finner vi frem i mangfoldet av ressurser? Hva bør seksualitetsundervisningen inneholde? Hvorfor er dette et litt ekstra vanskelig tema? Jeg snakker denne gangen med Stian Barsnes-Simonsen som sammen med Skolerom har laget Sexflix. Skolerom har samlet filmklipp, serier og dokumentarer om en rekke temaer innen seksualitet. Innholdet skal engasjere, inkludere og skape gode læringsopplevelser i seksualundervisningen. Sexflix.no er en del av Sex i mente, som skal bli Skoleroms univers innen seksualitet og seksuell helse.

I forbindelse med Andreas Heldal-Lund sin død henter jeg frem hans intervju på podkasten om Scientologikirken. De fleste religioner eller bevegelser som ligner på eller hevder å være religioner er av eldre dato, og vi er stort sett vant til dem fra vi vokser opp. Noen skiller seg ut på dette punktet. Scientologikirken er en av disse. Jeg snakket i 2017 med Andreas Heldal-Lund som sto bak nettsiden Xenu.net når jeg ville vite mer om Scientologikirken. Hans organisasjon har vært blant de større kritikerne av organisasjonen. Reprise fra 24. november 2017.

Hvordan skal man best mulig drive med skriveopplæringen som en del av opplæringen i norsk som andrespråk? Hvilke utfordringer skaper bredden i elevmassen? Hvordan spiller det inn at mange av elevene er voksne? Jeg snakker denne gangen med dosent Emerita Elisabeth Selj og professor emerita Anne Golden. Anne Golden er professor i norsk som andrespråk ved Universitetet i Oslo. Elisabeth Selj er dosent i norsk som andrespråk, knyttet til to avdelinger ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (Norsk som andrespråk og Norsk for internasjonale studenter). Vi snakker om skriveopplæringen i norsk som andrespråk.

Hvordan kan vi best legge til rette for relasjonelt arbeid i skolen og hvorfor er relasjonskompetanse så viktig? Hvordan ser dette ut fra rektors side og hvorfor er dette så viktig for at skolen skal være en god skole for alle? Hvordan kan dette legge til rette for læring i skolen? Denne gangen snakker jeg med Arve Thorshaug, rektor i Levanger kommune, om relasjonelt arbeid i skolen

Hvordan kan vi best håndtere overgangene i skoleløpet og sørge for at elevene får en god overgang? Hva er det som gjør disse overgangene så sårbare? Hvordan ivaretar vi elevene med særlige behov i dette? Jeg snakker denne gangen med Gro Marte Strand fra NTNU. Hun er utdannet lærer, og har flere års erfaring som kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet. Hun har en doktorgrad i pedagogikk med tittelen Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet. Som forsker og pedagog har Strand en særskilt interesse for overgangsfaser i skolen, samt for tema som inkludering, tilpasset opplæring, elevmedvirkning og skole-hjem-samarbeid.

Hva vil det si å være en kompetent og reflektert lærer? Hva innebærer det å skulle utvikle en læreridentitet og hvordan utvikler vi den nødvendige komptansen for å gå fra å være lærerstudent til å bli en god profesjonsutøver? Hvilke problemstillinger er det nødvendig at lærerstudentene har oversikt over før de går inn i yrket? Hvordan skal en håndtere spenningene mellom elev, kolleger, foresatte, ledelse, og politikk? Jeg snakker med Kirsten E. Thorsen, Hanne Christensen, og Cecilie Pedersen Dalland fra OsloMet om dette.

Hvordan skiller autisme hos jenter seg fra autisme hos gutter? Hvordan må vi forholde oss til dette annerledes og hva er likt? Hva har det gjort med vår forståelse av autisme at dette ofte, i hvert fall folkelig, har vært å regne for en "guttegreie"? Jeg snakker denne gangen med Monica Helland Tøsse, stipendiat og høgskolelektor ved Universitetet i Bergen og NLA Høgskolen om dette.

Det er forventet at lærere skal være underveis, i en slags kontinuerlig profesjonell utvikling. Men hva ligger i dette? Og hvordan kan denne utviklingen starte i lærerutdanningen? Hva innebærer det at vi skal drive med dette i en kollektiv prosess som profesjonsfellesskap? Hva er utfordringene og mulighetene i dette? Jeg snakker med Kåre Hauge, førsteamanuensis og seksjonsleder for pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Hvem er det som egentlig blir rektorer, lærere, og så videre i skolen? Hvordan påvirker det en skole at rektor har vært en av de skoleleie ungdommene i skolen? Hvordan påvirker det hvordan den aktuelle skolen organiseres og hva som prioriteres? Jeg snakker med rektor Harald Eidsaa ved Blindheim ungdomsskole i Ålesund kommune. Han har tidligere vært en av disse ungdommene.

Hvorfor er det nødvendig, og kanskje minst like relevant, hvorfor er det viktig at lærerstudenter lærer om og gjennom skoleutvikling? Hvordan kan det gjennomføres i praksis? Lærerstudenter skal i løpet av studiet lære hvordan de kan utvikle både egen praksis og skolens felles praksis, men hvordan gjør man det? Jeg snakker med May Britt Postholm, som er professor ved NTNU, Institutt for lærerutdanning.