Lektor Lomsdalens Innfall

Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk? I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Hvordan kan egentlig dette løses på en annen måte? Jeg snakker med professor Peter Liljedahl ved Simon Fraser University i Canada om dette.

Hvordan kan skolen få et større innslag av lek? Hvordan blir den leken faglig? Hvilken plass har den i læreplanene, og for ikke å snakke om i norskfaget? Har den en plass i ungdomsskolen? Hvordan kan lek bidra til læring og har det andre formål? Hvilke formål, varianter, og utgangspunkt kan vi ha for lek i skolen? Jeg snakker denne gangen med høgskolelektor Tone Helene Skattør fra NLA Høgskolen og professor Magnhild Selås ved Universitetet i Agder.

Hva er det som skaper innenforskap og hva er det som skaper utenforskap? Hvordan oppleves utenforskapen av de som opplever å stå utenfor? Hva er rasisme og hvordan oppleves rasismen? Er det de store og tydelig rasistiske kommentarene og handlingene som tydeligst formidler utenforskap eller er det noe annet? Jeg snakker med undervisningsleder Solveig Moldrheim ved Raftostiftelsen.

Reprise fra 21. august 2018. Hvilken plass skal yrkesfagene ha i norsk skole og hvilken plass har det hatt? Hvordan skaper vi rom for yrkeskompetanse også i ungdomsskolen og barneskolen? Disse spørsmålene blir nok ikke mindre viktige med de debattene vi har sett starten på de siste årene. Da blir hvor vi kommer fra nok ikke mindre viktig i årene som kommer. Denne reprisen er et intervju med professor emerita Liv Kitty Mjelde ved OsloMet. Hun har en fortid som pioner for yrkesfagene og som professor i yrkespedagogikk, og hun har gjennom et langt liv jobbet for yrkesfagene. Faktisk var hun fra starten av sin yrkeskarriere en av de første rådgiverne på yrkesfaglig videregående skole. I dette intervjuet snakket vi om dette arbeidet, og om utviklingen som yrkesfagene har gått gjennom de siste 60 årene. Vi snakket også om hvor yrkesfagene må utvikle seg for å komme videre.

Hvordan preger elevenes følelser og politiske oppfatninger hvordan de oppfatter tema som terror, frykt, og fellesskap i samfunnsfagsundervisningen? Hvordan kan følelser ha en plass i samfunnsfagsundervisningen? Hvilken plass bør frykt og terror ha i den samme undervisningen? Hva forteller det om hvordan vi ser på de som er innenfor og de som er utenfor, og hvem er egentlig det? Jeg snakker med universitetslektor Mari Kristine Jore fra Universitetet i Agder.

Hvordan møter vi mangfoldet i skolen? Hvilken betydning har den vi er, for vår lærergjerning? Hvilken makt har vi som lærere, og hvordan reflekterer vi over denne makten? Hvilken rolle spiller våre følelser for vår utøvelse av læreryrket? Hva sier vi til foresatte som ønsker fritak? I denne episoden intervjuer forlagsredaktør Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget Christian Lomsdalen om sistnevntes nye bok om profesjonsfaglig etisk kompetanse i skolen.

Hvordan skaper vi rom for fellesskap i skolen? Hvordan sikrer vi at de i dag som er fraværende blir en del av fellesskapet i skolen? Tomme stoler i klasserommet og færre lekekamerater i skolegården avslører at stadig flere barn er borte fra skolene. Bak de synlige tegnene på barnas manglende oppmøte skjuler det seg ofte mer alvorlige konsekvenser for skolegang og fremtid. Det er derfor viktig at skolene vet hva de kan gjøre for å redusere fraværet. Jeg prater med Gro Emmertsen Lund om å gå fra fravær til fellesskap i skolen. I samtalen setter vi fokus på forholdene i skolen som har betydning for om barn møter opp i klasserommet. Særlig venner, gode relasjoner til lærerne og ikke minst motiverende undervisning gjør en positiv forskjell for deres skoleglede.

Hvordan skal vi forstå rektors oppgave og hvordan kan den gjøres best mulig? Hvordan skaper vi profesjonelle læringsfellesskap og sikrer kollektiv refleksjon? Hva er viktig å tenke på med tanke på rektors ledergruppe? Jeg snakker med førsteamanuensis Mette Marit Jenssen fra Høgskolen i Innlandet og professor emeritus Jan Merok Paulsen fra OsloMet om strategisk skoleledelse.

Hvordan kan vi bruke skolen som en alternativ opplæringsarena, og hvilke alternativer finnes det i den? Hvordan tilrettelegger vi best mulig for de elevene som ikke helt fikser skolen slik den er i dag? Noen elever kan ofte bruke så mye av sin indre kapasitet på å tilpasse seg samfunnets normer og regler, slik at de ikke har overskudd til noe annet, hva gjør vi da? Jeg snakker med spesialpedagog Karsten S. Gundersen i Osloskolen om dette.

Reprise fra 23. november 2018. Som religionsdidaktiker er det naturlig at KRLE-faget er et tilbakevendende tema på podkasten. Prosessen med å skape nye læreplaner var samtidig også viktig både som lærer og senere lærerutdanner. I denne episoden diskuterte jeg de nye utkastene til læreplaner i KRLE-faget med daværende høgskolelektor og ph.D-stipendiat ved NLA Høgskolen, nå førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Inge Andersland. Vi snakket både om hva de inneholder, ha de ikke inneholder, hvordan de skal leses, hordan de passer inn politisk, eller kanskje de ikke gjør det. Vi snakket også om hvordan de kan brukes, hva man må tenke på, og i diskuterer de i lys av livssynsbakgrunn – Inge Andersland med sin kristne bakgrunn, og jeg med min bakgrunn som sekulær humanist.

Hvordan skal skolen forholde seg til skadelig seksuell adferd? Både når det forekommer blant eller i elevmassen, men også som tema i undervisningen? Hva er det egentlig vi mener når vi snakker om skadelig seksuell adferd? Hvordan griper vi dette an på en måte som er god for alle de involverte? Jeg snakker med Kjersti Draugedalen som har fullført en doktorgrad om temaet.

Hva er viktig når vi skal lære bort skriving og lesing til elevene? Hvordan samarbeider vi med hjemmet på en god måte om denne opplæringen? Hva har foreldremøtene med dette å gjøre? Og hva med utviklingssamtalene? Hvordan bruker vi kommunikasjonspunktene på en god måte? Jeg snakker med Iris Hansson Myran, universitetslektor på Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, og Henning Fjørtoft, professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU.

Hvordan er det annerledes å drive språkopplæring med voksne heller enn unge elever? Hva er forskjellen når de allerede har lang skoleerfaring, eller kanskje de ikke har noen, eller kanskje midt på treet? Hva må man tenke på og hvordan går man frem? Jeg snakker med Britt Rødal Vikhagen fra Språknøkler om dette.

Hvordan kan vi forstå sansenes og kunstens plass i realfagsundervisningen? Hvordan kan kunsten og kreativiteten bidra til STEM-fagene, og hvordan kan STEM-fagene bidra til kunsten og sansene? Hvilken plass har Art i STEM, eller STEAM om du vil? Dagens episode er et opptak fra livesendingen som ble gjort i forbindelse med lanseringen av STEAM Labs på Høgskulen på Vestlandet. En del av EU-prosjektet SENSE STEAM. Jeg snakket med Sasha Brown (forsker på SENSE prosjektet), Saeed Moghadam Saman (forsker på SENSE prosjektet), Manuela Re (Group Training Manager, Trelleborg Group, Sverige), Skade Henriksen (kunstner), og Vibeke Flesland Havre (kunstner og skuespiller).

Hvordan møtes elever og foreldre med ADHD av skolen? Hvordan er møtet med skolen for foreldre med ADHD? Hvordan er det å oppdage at en selv har ADHD i løpet av utredningsprosessen for en av sine barn? Hvilke utfordringer gir dette? Hvilke muligheter og forståelsesrammer gir dette? Jeg snakker denne gangen med spesialpedagog Elisabeth Bjørndal-Ruud i ADHDpluss om dette.

Reprise fra 4. september 2018. Muligheten til å klatre i samfunnsstigen er på mange måter et hovedelement i det sosialdemokratiske samfunnet, men bidrar egentlig skolen til dette? Denne reprisen henter frem intervjuet mitt med professor Katrine Vellesen Løken fra NHH. Vi snakket sammen om sosial mobilitet og om i hvor stor grad vi i Norge og i norsk skole lykkes med sosial mobilitet. Fungerer norsk skole sosialt utjevnende og fungerer skolen som et løft for de elevene som kommer fra familier med mindre skolehistorikk? Er det slik at det er like stor sjanse for alle til å begynne på universitetet? Det er det viktig at vi snakker om innimellom.

Hva skal skoler egentlig drive med? Hva fyller vi undervisningstiden med, og hvilket ansvar har skolene egentlig for alt mulig? Får skolen nok tid, ressurser, og rom til å være skole? Og hva vil det faktisk si? Hva er skolens mening, rett og slett? Jeg snakker denne gangen med forsker Joachim Wiewiura fra Aalborg universitet og stipendiat Lucas Cone ved Aarhus universitet om dette.

Hvordan kan norske elever bidra til skolegangen til elever i det globale sør? Hvordan kan vi sørge for at elever andre steder får en mulighet til en skolegang på tvers av vold og krig i sine områder? Hvordan ser skoledagen ut for elever i Colombias rurale strøk? Jeg snakker denne gangen med leder i Operasjon Dagsverk, Tobias Dahle, om OD-dagen 2023 og "Skuddsikker fremtid".

Hvorfor sender egentlig ungdommen nudes eller nakenbilder? Hvorfor deler de bilder av andre? Hva trenger seksualitetsundervisningen å handle om når det kommer til nudes og bildedeling? Hvordan kan vi forstå disse fenomenene? Jeg snakker med stipendiat Stine Nygård ved Universitetet i Oslo om dette.

Reprise fra 27. november 2018. Hvorfor ble det så mye oppstyr om norsk hjemmeundervisning på 90-tallet? Hva skjedde og hvorfor reagerte myndighetene står sterkt på at noen foreldre ville holde barna sine utenom den organiserte skolen? Hva var problemstillingene rundt omkring i Norge som førte til dette? Jeg intervjuet Christian Beck og Marta Straume like før førstnevnte døde. Dette ble Christians siste intervju og er et svært interessant intervju med tanke på en historisk gjennomgang av temaet, og et bredere perspektiv på hjemmeundervisning som tema.