Lektor Lomsdalens Innfall

Hvordan skal vi legge til rette for at elevene som ikke helt passer inn i klasserommet skal kunne trives i skolen og enda til få vist hva de kan og har lært? Hvordan kan vi legge til rette for kreative og skapende aktiviteter som i større grad skaper mestringsopplevelser i skolen? Kan noen av lærdommene fra slike prosjekter overføres til standardklasserommet med 25 til 30 elever med ulike behov for tilpasset opplæring? Hva er en LOS i denne sammenhengen? Jeg snakker med Torstein Ulstein Kayser som jobber som LOS i Askøy kommune.

Hvordan fungerer fagfornyelsen for og i yrkesfagene? Hvilke endringer er nødvendige på sikt for at dette skal bli så mulig for elevene og for samfunnet? Hvordan jobber man med en slik evaluering? Jeg snakker med Torgeir Nyen i FAFO for å få vite mer om evalueringen av yrkesfagene som de er en del av. FAFO, NIFU og OsloMet gjennomfører en samlet, helhetlig evaluering av fagfornyelsen i yrkesfag. Fagfornyelsen medfører viktige endringer av innhold og struktur i yrkesfagene i videregående skole. Fagfornyelsen er fra utdanningsmyndighetene definert som en prosess som skal lede fram til nye læreplaner.

Hvordan skal vi forstå begrepene demokrati og medborgerskap i skolen? Hva innebærer det at dette har blitt sentrale tema i norsk skole med de nye læreplanene fra 2020? Hvordan kan vi forstå og jobbe med disse temaene? Jeg snakker med professor Janicke Heldal ved MF vitenskapelige høgskole og Høgskulen på Vestlandet for å få mer klarhet i dette. Opptaket er gjort som en del av medborgerskapsdagene ved lærerutdanningen på Høgskulen på Vestlandet.

Hvordan kan skolen jobbe med og møte rasisme som tema eller fenomen i skolen? Hvordan kan vi forstå rasisme som fenomen eller realitet i skolen? Hva slags vedtatte sannheter kan i realiteten være diskriminerende eller favoriserende for majoriteten i skolen? Hvordan kan vi forstå rasisme som et kontroversielt, eller kanskje mest av alt emosjonelt og sensitivt tema i skolen? Jeg snakker med lærer og forfatter Guro Sibeko og førsteamanuensis Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge som har skrevet en artikkel i antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.

Hvordan kan vi skape undervisning i religionsfagene som skaper interesse, utforskertrang, og engasjement hos elevene? Hvilke ulike innganger kan vi finne til den utforskningen som forutsettes i de nye læreplanene i fagene våre? Finnes det ulike innganger til hvordan vi kan "angripe" tematikkene i faget? I denne livepodkasten snakker jeg med lærerutdannerne Marianne Hafnor Bøe fra Universitetet i Stavanger og Camilla Stabel Jørgensen fra NTNU, og læreren Andreas Nymo fra Stavanger kommune om UtForskerne, eller RE-searchers som det heter på engelsk. Dette opplegget har nå blitt oversatt til norsk og blir presentert her.

Hva innebærer det egentlig å ha falt fra i norsk skole og hvorfor økte fokuset på dette? Hvordan jobber vi som skole og samfunn med å forhindre frafall? Hvordan implementerer vi disse tiltakene i praksis ute i skole, fylker, og kommuner? Hva gjør vi og hva får vi ikke til? Jeg snakker med Nina Paarup Michelsen som har tatt en doktorgrad ved Universitetet i Bergen om implementering av frafallstiltak i skolen.

Reprise fra 4. juli 2017. Gjennom podkastens historie er det noen tema som har vært tilbakevendende og som har lært meg mye, også om fenomener jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Et av disse temaene er hjemmeundervisning og alternative pedagogikker som eksisterer i dette omlandet. Den første som tok meg med på den reisen var Christian Beck, nå avdød, men da førsteamanuensis emeritus ved Universitetet i Oslo. En slags enfant terrible i norsk pedagogikk, men som har vært en av nestorene i og for hjemmeundervisningsmiljøet i årevis. I det første intervjuet med Christian snakket vi om hjemmeundervisning, unschoolingsbevegelsen og “de andre” i og utenfor den offentlige skolen. Vi snakket om opplæringsplikt versus skoleplikt, potensielle positive og potensielle negative følger av manglende formell skolegang, og hvordan man kan lykkes med hjemmeundervisning.

Hvordan skal vi som lærere håndtere porno i skolen og som tema i undervisningen i skolen? Hvordan kan vi best forstå porno som samfunnsfenomen og som produkt? Hva innebærer det at vi tar dette opp og hvordan snakker vi om porno? Hvordan er det for å elevene at vi snakker om det? Og ikke minst, hvordan benytter elevene porno? Jeg snakker med Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen fra Lightup Movement og Beate Goldschmidt-Gjerløw fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder om pornografi som tema i skolen.

Reprise fra 27. juni 2017. Et tilbakevendende tema både i podkasten og i samfunnsdebatten er hvordan skolen og samfunnet møter skeive. Foreningen FRI har laget kompetansehevingstilbudet Rosa Kompetanse for å gi lærere og andre skoleansatte mer og bedre kunnskap om disse temaene. Jeg intervjuet derfor Hilde Enger Arntsen som på den tiden jobbet i Rosa Kompetanse. Rosa kompetanse jobber for å øke kompetansen om LHBTIQA+ og kjønnsidentitet hos forskjellige yrkesgrupper som jobber med mennesker. Hilde jobbet spesifikt opp mot skolene for å øke kompentansen på dette feltet hos skolene.

Hvordan har skoleåret vært? Hva med podkaståret 2021-2022? Hvilke saker har vært viktige og hva tenker vi etter denne podkastsesongen? Øyvind Børven i Et Bedre Skole-Norge, Jørgen Moltubak i Skolesnakk, og Christian Lomsdalen i Lektor Lomsdalens innfall tar en fot i bakken i forbindelse med sommeravslutningen 2022.

Hvordan ser den heldigitale skolen ut? Hva innebærer det og hvordan jobber man? Hva tenker man annerledes etter å ha drevet på med digitale læringsmidler i flere år? Hva har endret seg? Hvordan påvirket corona den digitale skolen? I 2018 intervjuet jeg Ingvild Vikingsen Skogestad om den heldigitale skolen, Knappskog skule. Nå 4 år etterpå snakker jeg med henne om igjen for å høre hva hun nå har lært i og av denne prosessen. Vi gjør rett og slett en retake av det første intervjuet.

Reprise fra 3. oktober 2017. På mange måter har vi i Norge en god skole for veldig mange, men samtidig så argumenteres det for at norsk skole skaper tapere, utenforskap og ufrivillig skolefravær. Hvilke sider ved norsk skole er det som gjør dette? Hva skal det fokuseres på i skolen? I 2017 intervjuet jeg professor Peder Haug ved Høgskulen i Volda om 6-åringene i skolen, om guttene, og om spesialundervisning. Her kom vi innom blant annet hvordan norsk skole kan sies å skape skoletapere, som en slags fabrikk, og hva vi kunne gjort for å endre på dette.

Hva innebærer egentlig en avkolonialisering av akademia og hvorfor mener noen at det er nødvendig? Hvordan kan vi jobbe med det? Hva innebærer dette for skoleverket at dette skjer i akademia? Er det noen perspektiver en kan trekke inn i skoleverket fra dette? Jeg snakker med Hector Ulloa fra SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond. Hector er fra Honduras og er i Norge som en Students at Risk etter å ha talt mot regimet i Honduras. Vi snakker om avkolonisering av akademia.

Reprise fra 10. oktober 2017. Noen ganger har podkasten dypdykket i ulike tema som jeg har syntes var interessant å få vite noe om. Dette har ofte konsentrert seg om mine fagområder, selv om jeg tidvis får gode tips om utenforliggende fagområder. Hvis vi går tilbake til 2017 så stilte jeg spørsmålet om det fantes en islamsk feminisme, eventuelt feminisme i islam. Jeg snakket derfor med Marianne Hafnor Bøe. Den gangen var hun postdoktor ved Universitetet i Bergen, i dag er hun professor ved Universitetet i Stavanger. Vi snakket også om sjiaislam som tema i seg selv. Som jeg skrev den gangen, nyttig bakgrunnsstoff for alle lærere, men kanskje særlig for oss religionslærere.

Hvilken plass har trøsten i skolen? Kan det være et fruktbart pedagogisk begrep eller til og med som pedagogisk praksis? Hva innebærer trøst som pedagogikk og hvorfor har det fått lite oppmerksomhet når vi kan anta at trøst på mange måter er en aktiv del av skolens praksis? Jeg snakker med Bent Olsen, professor ved NTNU, om trøst og pedagogikk.

Reprise fra 19. desember 2017. De ulike politiske konstellasjonene som styrer Norge har varierende utdanningspolitikk og styrer lærerutdanningene på ulike måter. En av de elementene som har bidratt med mest oppstuss er opptakskravene til lærerutdanningene og hvordan dette påvirker rekruttering av lærere. Jeg snakket der for med Karl Øyvind Jordel, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han har vært en av de mest prominente og høylytte kritikerne av opptakskravene til norsk lærerutdanning som han mener har skadet særlig skolene og elevene i distriktene. I denne samtalen snakket vi om lærermangel, om opptakskravene til lærerutdanningene, og om hvordan lærernormen forsterker problemene vi allerede har med lærermangel i norsk skole, særlig for distriktene.

Hvordan er det egentlig å forske på praksis i egen skole? Hva innebærer det at man tar en doktorgrad ute i og som en del av skolen man vanligvis arbeider på? Hva vil det si at man tar en offentlig ph.d til forskjell fra en "vanlig" ph.d? Hva bidrar det med i fagfellesskapet? Jeg snakker med Tessa Grevle, som jobber ved Glemmen videregående skole og tar en offentlig ph.d på OsloMet. Vi snakker også om prosjektet hennes om elevers demokratiske handlingskompetanse og tro på at deres meninger kan gjøre en politisk forskjell.

Reprise fra 31. oktober 2017. En av de skolemenneskene som har vekket mest oppsikt i skole-Norge de siste årene er Simon Malkenes. Det er ingen tvil om at han vil huskes i skole-Norge. Før saken hans eksploderte i media var han aktuell med en bok om innsiden av Osloskolen og jeg intervjuet han i den forbindelse. I dette intervjuet så snakket vi om testingen, om Høyres skolepolitiske utstillingsvindu, rektorkontraktene i Osloskolen, og arbeidsforholdene for lærere og elever i denne skolen. Senere så har Simon blitt stipendiat ved NTNU og en enda mer kjent skolekritiker.

Hvordan er det å ha en autismespekterdiagnose i norsk skole? Hva kan det innebære og hvordan oppleves det? Hvor går forskningen på autismespekterdiagnoser i skolen og hvordan tilpasser vi skolen for nevrodiversitet? Hvordan er det å forske på dette når man selv har en autismespekterdiagnose? Jeg intervjuer Stian Orm i denne ukens episode. Han er stipendiat ved UiO og er ansatt ved Sykehuset Innlandet.

Hvordan skaper vi egentlig innenforskap? Hva med å hindre utenforskap? Hvordan løser vi skolen for de elevene som ikke helt passer inn innenfor det ordinære skolesystemet? Hvordan plukker vi opp de som faller fra underveis? Jeg har igjen vendt tilbake til Hyssingen produksjonsskole i Bergen og snakker med Baste Bruarøy som er leder der. Jeg snakker også med ungdommene (elevene) Ole-Alexander Å. Hestetræet og Mads Jamne. Ole er nåværende og Mads er tidligere ungdom ved skolen. Opptaket er gjennomført ved streamingstudioet til Hyssingen og Jonas Nesheim Hartveit og Tobias Myrmel Nesse sto for opptaksteknikken. Jeg skal selv ta på meg skylden for redigeringen.