Lektor Lomsdalens Innfall

Et viktig element i en skole er hvordan man starter opplæringen i lesing, skriving, og så videre ut i fra alderen på barna når de starter på skolen. Jeg snakket derfor med med Hilde Traavik ved Høgskulen på Vestlandet om begynneropplæringen i norskfaget. Vi kom innom høytlesing, 6-åringene i skolen,  skolegang i barneskolen både med og uten karakterer, og vi snakket mye om kartlegging av alle elevene.

Hvordan skal man omgjøre mer eller mindre teoretiske og abstrakte læreplanmål til praktisk undervisning i Mat og helsefaget? Hva skal man fokusere på og hva er mindre viktig? Hva tenker Mat og helse-lærerne om dette? Hvordan kan man tenke om dette? Hva bør elevene sitte igjen med etter å ha hatt faget? Jeg snakker med høyskolelektor Ingfrid Veka fra Høgskulen på Vestlandet.

Utenforskap er en viktig problemstilling i skolen enten det tar den ene eller den andre formen. Samtidig har utenforskap mange former og det er ulike årsaker og virkninger knyttet til dette. Jeg snakket derfor med Arne Klyve som den gangen jobbet ved Bergensklinikkene om de som sliter i norsk skole. Arne Klyve er blant annet kjent som forfatter av bøkene "Sinte unge menn", oppfølgeren "Sinte, unge, villfarne menn", og "Ordbok for underklassen". Vi så på dette med kjønn og frafall, klasse og frafall, og hva slags endringer vi trenger i skolene for å lage skoler som nettopp hindrer disse gruppene i å falle fra slik de gjør i dag.

Hvordan kan vi bruke litteraturhistorien i klasserommene våre og hva skal vi egentlig lære om litteraturhistorien? Kan vi isteden lære noe av litteraturhistorien isteden? Hva bør trekkes frem i så måte? Hvilken rolle har litteraturhistorien i å gjøre norskfaget til et danningsfag? Jeg snakker med førstelektor Audhild Norendal fra Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

Hva er det som skaper så utrolig mye provokasjon når noen stiller spørsmålstegn ved grunnleggende sannheter ved norsk skole eller til og med ikke liker den slik den er i dag? Hvorfor er det noen mennesker som virkelig ikke klarer å la være å provosere ved å være den de er? Gunnar Østgaard er en av de mest provoserende og en av de mest inspirerende skolemenneskene jeg vet om og som jeg har vært så heldig å havne i diskusjoner med. En av de gode tingene med det er at han tvinger deg til å tenke deg om en gang til. I episode 80 på podkasten snakket vi om hans tanker om skolen og snakket om temaet "Hva om skolen ikke fantes?" inspirert av Nils Christie.

Hvordan jobber vi mot fordommer i skolen og hvordan kan og bør dette prege undervisningen vår? Hva innebærer det å skulle jobbe med fordommer på en effektiv måte? Fordommer lar seg ikke effektivt tilbakevise gjennom kunnskap alene, som en kan argumentere med er skolens metode. Fordommer henger sammen med grunnleggende måter vi kategoriserer verden rundt oss på, og har også en sterk følelsesmessig komponent. Effektivt arbeid mot fordommer i undervisningen krever at læreren også tar hensyn til dette i arbeidet. Jeg snakker derfor med Audun Toft, førsteamanuensis ved MF vitenskapelige høyskole, om faktaresistente fordommer og skolens arbeid med dette.

På mange måter er dekningen av hjemmeundervisning på Lektor Lomsdalens innfall et paradoks, for det er ikke noe jeg personlig er for eller støtter politisk. Samtidig har dette vært et veldig gjennomgående tema på podkasten gjennom hele dens historie. Med over 10 intervjuer om temaet. En av de første episodene om dette var med den andre av to pionerer på området, Marta Straume. Vi snakket da om hvilke plikter kommunen har om noen velger hjemmeundervisning. Vi snakket også om hvilke plikter og ansvar foreldrene i den samme situasjonen og hvordan det føres tilsyn med hjemmeundervisningen.

Hva trenger vi egentlig å vite om Latin-Amerika og tilstanden der i dag? Hvor går de demokratiske bevegelsene og hvordan påvirker dette oss? Hvilken rolle har Norge i Latin-Amerika i dag? Vi vet ofte veldig mye om, særlig et av landene i, Nord-Amerika, men hva med resten av Amerika? Jeg snakker med Benedicte Bull som har skrevet boken "Latin-Amerika i dag. Nye interesser og gamle bånd til USA, Kina, Russland, Midtøsten og Europa".

Mobbing har som tidligere nevnt i disse reprisene fått en del oppmerksomhet på podkasten. Samtidig, i debattspaltene og på Facebook har lærernes og elevenes rettigheter som en følge av et oppdatert kapittel 9A i opplæringsloven fått stor oppmerksomhet, med uenighet om hvilke følger denne oppdateringen har fått, for elever, lærere, rektorer, og skoleeiere. Jeg snakket derfor med daværende mobbeombud i Hordaland, Mari-Kristine Morberg, og daværende utdanningsjurist Sunniva Ingemårsen om det oppdaterte kapittelet i loven, om elevenes sitt skolemiljø.

Hva er cooperative learning og hvordan kan det fungere for å skape bedre læringsmiljø, mer læring, og skoler? Hvilke virkemidler og verktøy baserer det seg på og hvordan er det tenkt å fungere? Jeg snakker med Frank Westby om Cooperative Learning i dette intervjuet.

Hvilken plass har inkludering, medvirkning, og deltagelse i de nye læreplanene i LK20? Hvilken plass har disse begrepene i formålsdokumentene til skolen? Hvordan driver vi med inkludering, medvirkning, og deltagelse i skolen? Særlig med tanke på elevene som trenger et annet opplæringstilbud enn A4-skolen? Jeg snakker med rektor Ingunn Folgerø og avdelingsleder Christina Finne fra Bryne videregående skole om inkludering og medvirkning i skolen, både generelt og med tanke på videregående spesielt.

Hvordan har lærebøkene utviklet seg siden reformasjonen og hvordan har de påvirket samfunnet, skolen, og historiene? Hvordan har lærebøkene blitt formet av de samme elementene? Hvordan har lærebøkene vært med å skape Norge som nasjon? Jeg snakker med professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo.

En av de få temaene som har fått folk til å ringe meg hjemme etter at episoder har kommet ut er episodene som har handlet om skolevegring eller ufrivillig skolefravær. Den første av episodene om dette temaet var episode 87 med et intervju med Trude Havik ved Universitetet i Stavanger. Da snakket vi om hvorfor det er noen elever som ikke kommer på skolen og hva som skiller ulike grupper av disse elevene fra hverandre, og hvordan vi kan hjelpe disse elevene? Vi stoppet også innom vurderingspraksis, presentasjoner, og kompetansemål.

Hvordan møter vi fordommer, ulikhet og mangfold i klasserommene rundt omkring? Hvordan kan og bør vi møte ulike sider ved elevmassen? På hvilken måte kan kjærlighet være en pedagogisk retning, perspektiv, eller holdning i skolen? Hva innebærer kjærlighetens pedagogikk? Jeg snakker med førsteamanuensis Stine Helena Bang Svendsen ved NTNU om temaet hun skriver om i antologien Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen.

En av de temaene som er gjentagende i norsk skolepolitikk er hvilken plass testene i og av skolen skal ha, og hvordan vi skal bruke disse testene i ettertid, eller strengt tatt resultatene av dem. Hva kan egentlig disse testene fortelle oss og hvordan kan og bør de brukes? Jeg snakket i 2017 med Svein Sjøberg, professor emeritus fra Universitet i Oslo, om utviklingen av norsk lærerutdanning, den generelle delen av læreplanen, PISA og TIMMS, og mer. Dette inkluderte også at hvordan vi tester hva som skjer i skolen og hva de målingene egentlig kan fortelle oss. Vi snakket også om forholdet mellom generelle deler av læreplanen og de fagspesifike delene av læreplanen, og lønningsnivået for norske lærere og yrkets status.

Hva er egentlig dyskalkuli og hva er egentlig spesifike matematikkvansker? Hvilke oppdateringer finnes på dette området? Hva innebærer disse diagnosene og hvordan er de like og ulike? Hvordan skal skolen forholde seg til spesifike matematikkvansker og hva kan hjelpe elevene som sliter med dette? For å finne svaret på dette har jeg snakket med Jeanette Lindhart Bauer og Irina Jensø hos Statped.

En ting som har vært nytt for meg med å bo i Bergen er hvor ofte jeg hører at folk ikke forstår svensk eller dansk, og synes det er vanskelig. I min oppvekst var det å kunne se og høre Pippi eller Emil på svensk nær en selvfølgelig, i hvert fall i grensenære områder på Østlandet. Så mistenker jeg at dette ikke er det samme i dag, særlig ikke på steder i landet hvor en jevnlig reiser over grensen på ferier og for å handle. Det kan gjøre oppgaven om å ivareta nabospråkene viktigere i norsk skole. For hvilken plass har egentlig det nordiske i norsk skole? Jeg snakket derfor med Heidi Lønne Grønseth som da jobbet i Foreningen Norden om det nordiske i norsk skole, om nabospråk og dialekter, litteratur, og dubbing av TV-serier.

Hvilke verdier formidler skolen i sin undervisning og hvilket grunnsyn har samfunnet bestemt at skolen skal ha på læring, elevene, og hva skolen skal formidles? Hvordan har dette endret seg fra den generelle delen av læreplanen som ble innført på 90-tallet og den nye overordnede delen som nå er gjeldende? Jeg snakker med Dina-Eirin Leikanger som har skrevet om grunnsynet i den norske skolen.

Selv om 22. juli nok kunne ha blitt drøftet mer i norsk skole er det ingen tvil om at 22. juli har satt sine preg på skolens innhold, fokus og tematiseringer, men hvordan er det egentlig på Utøya i dag? I 2017 besøkte jeg øyen og intervjuet Jørgen Watne Frydnes, daglig leder på øyen, om arbeidet som i dag foregår der. Vi snakket om Utøya som demokrativerksted, et levende leirsted med mange sommerleire, hvordan en tar vare på 22. juli i det hele, og stedet som et minnesmerke i et levende leirsted.

Hvordan forstår vi egentlig det samiske, både med og uten anførselstegn, i norsk skole? Hvilke forestillinger ligger til grunn for forståelsen av det samiske i norske lærebøker, læreplaner, og i undervisningen som skjer ute i skolen? Hvordan skiller Sápmi i lærebøker og læreplaner seg fra det virkelige Sápmi? Hvordan kan vi forstå fordommene i storsamfunnet om hva som er samisk og hva som kjennetegner samiskhet? Jeg snakker med universitetslektor Kajsa Kemi Gjerpe fra Senter for samiske studier ved UiT Norges Arktiske Universitet.