Lektor Lomsdalens Innfall

For foreldre og barn som står i situasjoner med ufrivillig skolefravær så oppleves nok det for mange som en livskrise, hva har de behov for og hva kan skole og omverdenen bidra med? Hva med når man blir meldt til barnevernet for høyt skolefravær, hva bidrar det til? Hvilke behov har barna og hvilke behov har foreldrene i slike situasjoner? Jeg snakker med Heidi Wittrup Djup, psykologspesialist ved Klinikk for Krisepsykologi og universitetetslektor ved Universitetet i Bergen, om dette.

Hva er egentlig språkforstyrrelser og språkvansker? Hvordan skiller dette seg fra for eksempel dysleksi? Hva bidrar de ulike perspektivene med? Hvordan bør vi i skolen tenke om språkforstyrrelser og hvordan kan vi kjenne de igjen? Jeg snakker med førsteamanuensis i logopedi ved Universitetet i Bergen, Frøydis Morken.

Hvorfor ser vi nå en økning på ufrivillig skolefravær? Hvordan kan vi forstå ulike former for skolefravær og hvordan bør vi dele det opp? Hva vet vi om årsaker til slikt skolefravær? På hvilken måten kan vi snakke om dette som et systemproblem og hva kan det bidra med i å løse det? Jeg snakker med Sara Eline Eide fra Ung Oppvekst om dette.

Hvordan skal vi drive med sensur og vurdering i norskfaget? Gir reformer, skoler, utdanningspolitikere, og andre aktører lærerne de verktøyene de behøver for å vurdere i dette faget? Hvordan kan og bør denne vurderingen foregå og hvilken rolle kan, bør, skal eksamen ha i dette faget? Har de nye læreplanene bidratt? Jeg snakker med førstelektor Liv Cathrine Krogh fra Universitetet i Sørøst-Norge og mangeårig norsklektor i norsk skole om dette.

Hva innebærer samarbeidslæring? Hva er det i praksis og hva tilfører det i undervisningen? Hvordan kan vi jobbe med det og hvilke verktøy har det? Jeg snakker med stipendiat Anja Møgelvang Jacobsen om hva samarbeidslæring er i praksis.

Hvordan oppleves det å være en elev med jødisk bakgrunn i norsk skole? "Jøde" har ofte blitt trukket frem som et av de mest brukte skjellsordene og Israel/Palestina-konflikten skaper innimellom spenninger. Samtidig, en kan nok snakke om dette som en usynlig minoritet på skolen, så hvordan er skoleerfaringene til personer med jødisk bakgrunn? Er det gitt at det er et større problem på skoler med mange majoriteter eller mange minoriteter? Jeg snakker med stipendiat og universitetslektor Kristoffer Økland ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge.

En av temaene som ikke kommer opp ofte nok på podkasten er matematikkfaget, og det har jo selvfølgelig å gjøre med at det er et område jeg har lite oversikt over. Samtidig har faget en stor plass i skolen, men gjør vi det på den måten elevene flest behøver? Matematikkfaget har i liten grad blitt endret de siste 50 til 100 årene mente Per Ødegaard. Han er pensjonert lektor, lærerutdanner, og matematikkfagforkjemper gjennom et langt liv. Han er opptatt av hvordan faget har blitt utviklet og hva det må bli. Vi snakket derfor i 2018 om hvordan eksamen, den skjulte læreplanen, styrer hva og hvordan elevene lærer matematikk i praksis i skolen.

Hvilken tilknytning har norske romer til skolen i dag? Hva vet vi om dette? Hvilke tiltak finnes for å sørge for bedre tilknytning enn denne gruppen historisk har hatt til skolen? Hvordan kan det ha seg at denne gruppen fremdeles har lav skoletilknytning? Hva innebærer det at dette er en nasjonal minoritet? Jeg snakker med førsteamanuensis Kari Hagatun ved Universitetet i Bergen om dette.

Mobbing har på mange måter vært tilstede som tema i podkasten siden oppstarten, og det ble ikke minst tatt opp i denne episoden, hvor Kristin Oudmayer i UNICEF fortalte om ulike sider ved mobbing som tema i skolen. Hun snakket også om prosjektet "Du kan være den ene" og bøkene hun har skrevet om mobbing. Vi snakket videre om forskjellige typer mobbing, om seksuell trakassering i skolen, digital mobbing, og hva som fører til at noen mobber eller blir mobbet. Det er tema som nok aldri vil gå ut på dato.

Hvordan gir vi riktig seksualitetsundervisning og hva trenger de å lære? Hva om det er snakk om elever på autismespekteret, hva må vi tenke på da? Hva er annerledes? Hva er likt? Hva er det viktig at vi husker på? Jeg snakker med Hedda Gjesti Tjäder fra Statped om riktig og tilrettelagt seksualitetsundervisning for elever på autismespekteret.

Podkasten har hatt en del gjentagende emner, og en av de som har skapt en del oppmerksomhet er temaet om elevene med ekstraordinært læringspotensial eller andre navn for det samme fenomenet. Det er ikke så underlig all den tid denne gruppen eleven ofte er en utfordring med tanke på tilpasset opplæring. Undervisningen i norsk skole skal være tilpasset mange elever, elevgrupper, og forutsetninger - en av disse gruppene er elevene med ekstraordinært læringspotensial. Jeg snakket derfor med Astrid Lenvik, som var stipendiat ved Universitetet i Bergen, og en del av forskergruppen på spesialpedagogikk om disse elevene. Hun holdt da på med en doktorgrad om temaet. Vi snakket om arbeidet med oppgaven, og hva som definerer denne elevgruppen. Vi snakket også om hvordan vi som skoler og lærere best kan tilpasse opplæringen til elevene.

Hvorfor og hvordan bruker vi litteratur i norskfaget? Hvilken plass har litteraturhistorien? Hvordan kan litteraturen bidra for elever som sliter med å mestre norskfaget? Hva kan det bidra med? Jeg snakker med professor Dag Skarstein ved OsloMet om litteraturen muligheter for disse elevene.

Hvordan henger reformer, pedagogikk og politikk sammen? Hvordan skal norsk skole fungere? Hvordan skal norsk skole fungere til det beste for elevene? Hvordan henger globale trender og retoriske virkemidler sammen? Jeg snakker med professor emeritus Lars Løvlie fra Universitetet i Oslo om politisering av skolen og læringen, og pedagogisk motstand.

Finnes det jødiske motiver, historier eller elementer i norsk litteraturhistorier? Hva forteller de oss om da og hvordan kan vi jobbe med de nå? Hvilken plass har de i arbeidet med litteraturhistorien i norskfaget? Jeg snakker med førsteamanuensis Madelen Brovold fra Høgskolen i Innlandet.

Hvordan skal skolen jobbe med mobbing? Hva fører mobbing til? Hvordan henger mobbing sammen med ufrivillig skolefravær? Hva kan politikerne bidra med for å skape en bedre skole for alle elevene? Jeg snakker med Elise Waagen, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson og andre nestleder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Vi snakker om hvordan skolen kan bli bedre for flere elever.

Hvilke tilbud gir vi til de elevene som ikke helt passer inn i skolen? Hvordan sørger vi for at de kommer seg videre i livet eller tilbake igjen i videregående utdanning? Hvordan skaper vi inkludering og tilstedeværelse heller enn frafall og ekskludering? Jeg snakker med Ingebjørg Mæland fra UngInvest. De omtaler seg selv som et "fylkeskommunalt, praksisnært og styrke- basert læringstilbud for unge i alderen 16-24 år". Vi tar praten om hva de driver med og hvordan.

Hvordan tilpasser vi best skolen til elever med ADHD? Hva trenger vi å ha inn i lærerutdanningene? Hvilke faktorer er viktigst når vi ser på hvem det er som får ADHD? Hva er det med desemberbarna? Spesialundervisning, tilpasset opplæring eller allmennpedagogiske virkemidler for hele klassen? Som en del av Lærerkonferansen 2022, arrangert av ADHD Norge Hordaland fylkeslag, så ble det en panelsamtale med noen av de som hadde presentert i løpet av dagen. Professor emeritus Peder Haug ved Høgskulen i Volda, stipendiat Hans Fredrik Sunde fra FHI, og stipendiat og høyskolelektor Kristian Øen fra NLA Høgskolen var med i samtalen som ble gjennomført 5. oktober 2022.

Hvordan kan og bør fremtidens lærerutdanning se ut? Hva skal den inneholde og hvordan skal den bygges opp? Hva trenger fremtidens lærere at den inneholder? Er det noe annet enn i dag? Kan vi få dekket inn mer praksis enn i dag på noen god måte? For å finne noen svar på dette snakket jeg med Sølvi Lillejord, professor emerita ved Universitetet i Bergen.

Noen ganger lærer man ting man ikke visste at man ikke visste noe om, og denne episoden var en slik en. Vi snakket om utveksling, noe jeg kan en del om, men det var visst ting jeg ikke visste at jeg ikke visste også. Det er mange som kjenner til mulighetene for at elever kan dra på utveksling som en del av studiespesialiserende videregående. Jeg er en av mange elever som har tatt et eller flere år av videregående i utlandet. Jeg snakket derfor med Anne Hunderi i det som var Senter for Internasjonalisering av Utdanning. Vi snakket om utveksling til franske Lyceer, om UWC-skolene, og utveksling for elever på yrkesfag. Det siste visste jeg ikke engang at var mulig.

Språk kan på mange måter sies å være eksplosiv politikk og språknormer skaper raskt debatt og høy temperatur. Hvilken plass har den politiske språkhistorien i dagens skole og hvordan kan den brukes for å skape engasjement i norskfaget? Hva innebærer vår forståelse av språk, dialekter, sosiolekter, og andre språkvariasjoner? Jeg snakker med universitetsadjunkt Hedvig Solbakken ved Linné­universitetet i Sverige om den politiske språkhistorien og mulighetene som ligger der.