Lektor Lomsdalens Innfall

Hvordan kan vi bruke dyr inn i undervisningen? Hvordan kan dette skape mestring eller trygghet i skolen for noen, flere, eller mange elever? Hvordan fungerer egentlig slike opplegg? Hva er en lesehund? Jeg snakker med Karianne Skudal i Poteterapi om bruken av hund i skolen, særlig som lesehunder.

Hvordan undervises det om det samiske i norsk skole? Undervises det nok om dette? Opplever lærerne selv å ha kompetanse om dette? Hvordan møtes dette i klasserommet? Jeg snakker med stipendiat og universitetslektor Kristin Evju ved Samisk senter og Universitetet i Tromsø om dette når vi nå nærmer oss den samiske nasjonaldagen, 6. februar.

Hvordan henger mestring i skolen sammen med skolefravær? Hvordan legger vi best til rette for at flest mulig deltar mest mulig i skolen? Hvis det er målet, selvsagt. Hvordan bygger vi skolen som en mestringsarena? Hvilke andre skolefaktorer bidrar til skolefravær? Hvilke faktorer hos elevene har elever med ufrivillig skolefravær felles? Jeg snakker med Geir Holtan Møller ved Telemarksforskning og Marie-Lisbet Amundsen ved Universitetet i Sørøst-Norge om dette.

Reprise fra 31. juli 2018. Hvordan håndterer vi meningsbrytning i skolen er blitt et viktigere spørsmål etter fagfornyelsen i forbindelse med innføringen av LK20. Jeg henter derfor frem igjen intervjuet mitt med religionssosiolog Lars Laird Iversen fra MF vitenskapelige høyskole om skolen som et uenighetsfellesskap. Der stiller vi spørsmålene om vi alle skal være enige i skolen og hvem som har definisjonsmakten når det kommer til dette. VI stiller også spørsmål ved hvorvidt det er mulig for skolen å være et uenighetsfelleskap.

Hvordan henger retorikk, skolepolitikk og norske skolereformer sammen? Hva ser vi endrer seg i løpet av de siste tiårene og reformene som passer inn i den sammenhengen? hvordan snakker man om skolen? Jeg snakker med stipendiat Eigil Hole Lønning ved Høgskulen på Vestlandet om dette.

En interesse for meg som samfunnsfagslærer er hvordan elevrådene fungerer og hvordan de kan fungere som demokratiopplæringsarena. Dette har ikke blitt mindre viktig med inføringen av LK20 og demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema. Det er bestemt at vi skal ha elevråd i norske skoler, men det er veldig få regler og retningslinjer på hvordan de skal velges, hva de skal kunne bestemme over, og hva de skal drive med. Bjørnar Østerhus Dahle som jobber hos Raftostiftelsen ble intervjuet om sin masteroppgave, hvor han så på valgsystemene som brukes for å velge elevrådsrepresentanter, og det minner mistenkelig mye om parlamentsvalg i land vi ikke vil sammenligne oss med.

Hvordan kan vi jobbe på tvers av faggrensene og hva er verdien av å gjøre det? Hva innebærer det at vi jobber tverrfaglig, og er egentlig det det beste ordet for dette? Jeg snakker med Hans-Marius Christensen og Dag Johannes Sunde om det å bryte faggrensene.

Menneskerettighetene er kompliserte og står ofte opp mot hverandre. Ikke minst er de viktige i skolen, og det blir sjelden så komplisert som når vi kobler dette sammen med religion. Hvordan skal vi måle forskjellige menneskerettigheter opp mot hverandre? Kan det hende at de kolliderer og motsier hverandre? Hvordan er norsk religionspolitikk? Jeg snakket derfor med Ingvill Thorson Plesner ved HL-senteret om menneskerettighetene og om norsk religionspolitikk.

Hva er poenget med anmerkninger og kan vi egentlig si at de fungerer? Hva er problemet med anmerkninger? Hva kan vi gjøre isteden for anmerkninger for å holde orden i skolen? Finnes det noen prinsipielle argumenter for eller i mot anmerkninger? Jeg snakker med Håvard Sveberg i Voksne for Barn om anmerkninger som sanksjonssystem i skolen.

Reprise fra 20. juli 2018. Et tema som tydelig har gått igjen på podkasten gjennom dens historie er frafallsproblematikken. Ofte med tanke på hvordan vi unngår frafall, men hva skjer egentlig med elevene når de først har falt fra skolen og hvordan ser deres fremtider ut? Hva innebærer dette egentlig? Finnes det kjønnsforskjeller i disse frafallene og står det verst til for jentene eller guttene? Svaret vil nok potensielt overraske deg? I 2018 snakket jeg med Kristoffer Chelsom Vogt, professor ved Universitetet i Bergen om dette frafallet.

Hvilken betydning har sosiale og emosjonelle ferdigheter for elevenes trivsel? Hvordan kan slike ferdigheter ses i lys av fremtidsferdigheter i skolen? Hva innebærer det for eleven om de har lave eller høye slike sosiale ferdigheter og hvordan kan skolen fremme denne typen ferdigheter hos elevene? Hva har slike ferdigheter å si for de faglige resultatene for elevene? Jeg snakker med førsteamanuensis Lene Vestad ved Universitetet i Stavanger og Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Hvilken betydning har det at leken forsvant ut av den nye førsteklassen i forbindelse med LK06? Hva innebærer denne mangelen for elevenes utvikling og hvordan kan vi forstå viktigheten av leken i seg selv? Hvordan blir den viktig? Hva skiller leken fra den organiserte læringen og hvordan kan de jobbe sammen? Jeg snakker med legene Per Alf Brodal og Charlotte Lunde. Hun er lege og journalist, og snart ferdig spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Han er professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo, og har lang forskningserfaring innen eksperimentell nevroanatomi.

Hvordan skal vi som skoler forstå og håndtere matematikkangst? Hvorfor er dette så vanlig som det kan se ut som at det er? Hva betyr det for elevens læringsmuligheter? Hvordan skal vi gå frem for å sikre at elever med matematikkangst kan ha en så god læringssituasjon som mulig? Hva blir viktig i den sammenhengen? Jeg snakker med Jeanette Lindhart Bauer og Irina Jensø som jobber ved forskjellige PPT-kontorer om matematikkangst.

Hva er vold i skolen og hvordan jobber man med å møte vold i skolen? I hvilken grad forekommer det vold i skolen og hvordan er det fordelt på ulike aldersgrupper? Hva innebærer dette for lærerne som utsettes for det og hvordan er det å sende inn avvik på hendelser med elever? Hva må arbeidsgiver gjøre? Jeg snakker med hovedverneombud Bård Vågsholm Husby i Bergen kommune. Han jobber også som lærer på en barneskole i kommunen. Vi snakker om voldsutfordringen i Bergensskolen og det at verneombudene i fjor vurderte å stenge en skole på grunn av utfordringer knyttet til voldsproblematikk i skolen.

Hvilke utfordringer og muligheter har skolen fremover? Hva ligger på systemnivå og hva kjennetegner de som får det til og de som ikke får det til av skolene? Hvordan møter skolene elevene? Hva krever dette av lærerne? Jeg snakker med Edvard Befring, professor emeritus ved Universitetet i Oslo om hans bidrag til boken Skolens Mening.

Hva har digitaliseringen i eller av skolen gjort med skolen de siste 10-15-25 årene? Hva har det gjort med læringssynet, elevsynet, eller kompetansesynet i skolen? Hvordan jobber egentlig skoler med digitalt utviklingsarbeid eller kan vi i det hele tatt snakket om digitalt utviklingsarbeid som noe annet enn resten av skolens utviklingsarbeid? Hvordan kan vi snakke om de digitale verktøyene vi bruker i skolen? Jeg snakker med førsteamanuensis Synnøve H. Amdam fra Høgskulen i Volda og avdelingsleder Henning Dyb ved Godøy skule.

Hvordan ser fremtiden ut for norsk skole? Hvilke fremtider kan vi spekulere i at kommer for norsk skole? Hva ønsker ulike grupper og personer. Hvordan kan vi finne ut av hvilken skole vi skal ha i fremtiden? Jeg har snakket med Christel Røshol som har tatt en mastergrad ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo om fremtidens skole og innretningen på den.

Hva gjør det med skolen at kunstig intelligens blir god nok og tilgjengelig nok til at “alle” kan ta det i bruk? Hva innebærer det at elever, studenter, lærere, og andre kan generere rimelig god tekst på null tid og uten å trenge å kunne noe? Hva innebærer dette for fremtiden for skole, vurderinger, og arbeidsformer? Hva tenker OpenAI om store skolespørsmål? Jeg har tatt i bruk OpenAI for å svare på store skolespørsmål – om hjemmeundervisning, ufrivillig skolefravær, assistenter i skolen, karakterer som fenomen, og mer. Her får du vite hva kunstig intelligens tenker om skolen.

Hvordan kan vi drive undervisning via nett for ulike elevgrupper i skolen? Hvordan kan dette se ut for privatister og andre voksne og hvordan ser dette ut for vanlige elever? Hva kan de ulike skoleslagene lære av hverandre? Som en del av en workshop om podkast som undervisnings- og vurderingsmetode på FuNKon 22 «Gjenbruk og nettbruk» laget jeg denne podkastepisoden, som er et intervju med Lise Robertsen og Sigurd Kvammen. Lise Robertsen jobber som rådgiver for Utdanning vest, i Troms og Finnmark fylkeskommune. Sigurd Kvammen er leder for digital undervisning for Akademiet Privatist og nettstudier og jobber med utvikling og drift av nettkurs for privatister.

Ifølge opplæringsloven er alle lærere ansvarlige for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldrene, som den største aktørgruppen i skolen kan være viktig ressurs. Med bakgrunn i at alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, er et velfungerende skole–hjem-samarbeid avgjørende. Likevel, hvordan jobber vi godt med å skape disse foreldrerelasjonene, og hvordan kan vi som lærere tenke rundt disse relasjonene og dette samarbeidet? Jeg snakker med Cecilie Pedersen Dalland og Pernille Grepp Knutsen ved henholdsvis OsloMet og Høgskolen i Innlandet om dette.